Dersom norskeide borerigger som opererer utenfor norsk sektor vil «hjem» , må de oppgraderes for å tilfredstille det norske regelverket. Gjennomsnittlig koster dette 100 millioner fra britisk til norsk sektor.

Bare én av fem planlagte leteboringer på norsk sokkel er blitt gjennomført i år. Regelverket og dyre oljearbeidere får skylden, skriver Aftenposten.

Kilde: Statoil

Ferske eksempler fra blant annet Ocean Rig og Fred. Olsen Energy viser langt høyere tall enn gjennomsnittet, henholdsvis 325 millioner kroner og 250 millioner kroner.

I dagens marked med høye oljepriser har vi, paradoksalt nok, en veldig lav leteaktivitet på norsk sokkel. Det er bekymringsfullt – om ikke i morgen – men i overimorgen. – Nå skal vi finne ressurser som vi skal leve av i fremtiden, sier Jon E. Johnsen, ny leder i KonKraft.

Johnsen påpeker at det var forventet 30-40 letebrønner på norsk sektor i 2005. Hittil er det boret åtte brønner. Til sammenligning er det planlagt 75 brønner på britisk sektor. Der er det hittil boret 55.

Dyr flytting
Johnsen forteller om flere tilfeller der norske rigger får krav om store, dyre oppgraderinger når de skal flyttes fra utenlandsk til norsk sokkel.

Ocean Rigs «Eirik Raude» ble overført fra kanadisk til britisk sokkel uten at det måtte gjøres oppgraderinger. Da riggen ble flyttet til norsk sektor, var det nødvendig med oppgraderinger på 325 millioner kroner.

Fred. Olsen Energy vurderer å flytte en rigg til norsk side. Det kan bli snakk om oppgraderinger på 250 millioner kroner.

Lønnskostnadene
Samtidig er lønnskostnadene det halve i britisk sektor.– Lønnen er cirka halvparten, og for å bemanne en borerigg i Norge kreves et skift ekstra. Det bidrar til å forklare hvorfor det bores så lite i Norge. Det behøver ikke alene å være den generelle mangel på rigger, sier Johnsen.