Statoil gjør klar for tidenes mest aggressive leteprogram i Barentshavet, et leteprogram med betydelig potensial.

Operatøren har som kjent booket Seadrills semi «West Hercules,» til borekampanjen. Riggen kommer fra Asia og til Norge til høsten, og Statoil håper på borestart i desember, men anser januar 2013 som et mer realistisk tidspunkt.

– Først skal vi bore fire prospekter i Skrugard- , deretter to i Hoop -området, forteller Statoils letedirektør for Norge, Gro Gunleiksrud Haatvedt til Petro Media News.

Skrugard kan være mye større
– Det første prospektet er Nunatak i lisens 532 . Her har vi seismikk av strukturen som viser flere flatspots (avtegninger på seismikkbildene som indikerer ansamling av hydrokarboner, red.). Dette er spennende i seg selv, og et godt tegn. Det som er enda mer spennende, er at vi også har funnet en dobbel flatspot, akkurat som vi gjorde på Skrugard, sier hun.

– Nå skal vi ikke juble for tidlig, men seismikken antyder at det kan være kommunikasjon mellom Skrugard-funnet og Nunatak, sier hun, uten å spekulere i hva dette vil kunne bety for størrelsen på Skrugard-reservoaret. Utfra kartet Statoil presenterte på sitt leteseminar, legger Nunatak beslag på omtrent like stort areal (ikke volum) som Skrugard.

Etter Nunatak, går riggen videre for å bore en brønn i prospektet Iskrystall i nabolisensen i sørvest, PL 608 . Deretter står et mindre prospekt lengre sør i PL 532 for tur, prospektet Skavl . Skrugard-kampanjen avsluttes med en brønn i et fjerde prospekt i området. Oljedirektoratet (OD) har tidligere flagget at dette blir prospektet Drivis , men ifølge Statoil er endelig beslutning om hvilket man skal gå for, ennå ikke avgjort.

I begge lisensene er Statoil operatør med 50 prosent andel, og Eni (30 prosent) og Petoro (20 prosent) som partnere.

Tror på Hoop
Straks «West Hercules» har gjort seg ferdig på det fjerde prospektet i Skrugard-området, går den videre til den nordligste lisensen tildelt på norsk sokkel, PL 615 i det såkalt Hoop-området. En såkalt RMS amplitude kartlegging av PL 615, viser en direkte hydrokarbonindikator over store deler av området, og seismikken som er skutt legger ikke en demper på optimismen.

– Vi skal bore to prospekter i PL 615, Apollo og Atlantis, sier Haatvedt. Når riggen setter bittet i bakken det første, ligger boremålet bare 600 meter under havbunnen. Dette er svært grunt til norsk sokkel å være, og gjør selvfølgelig boringen billigere, og man slipper å vente lengre på resultatet.

Haatvedt legger ikke skjul på at hun har stor tro på Hoop-området, men gir seg heller ikke denne gangen ut på noen tallfestede spekulasjoner om hva som kan skjule seg under havbunnen. Men potensialet er betydelig, så mye kan hun bekrefte.

Avhengig av hva man finner i PL 615, skal Statoil vurdere om man skal bore også i lisensen de sitter på lengst sør i Hoop-området, PL 614 . Denne ligger vegg-i-vegg med OMVs Wisting -prospekt, hvor en brønn skal bores i 2013.

PL 615 ligger 250 kilometer nord for Sørøya, og lisenspartnerne er Statoil (operatør – 35 prosent), ConocoPhillips (25 prosent), OMV (20 prosent) og Petoro (20 prosent).

Usikkert for Ensis og Askepott
Borekampanjen på Skrugard og Hoop kan gjøre at de bebudede barentsbrønnener Ensis og Askepott må vente, selv om riggen aldri var aktuell for disse.

– Vi vurderer disse på ny, men har ikke tatt noen beslutning, sier Haatvedt til Petro Media News.

Ifølge planen OD presenterte på Barentshavkonferansen i Hammerfest i april, skulle Statoil bore Ensis -prospektet i PL 393 B , sannsynligvis i 2013. Lisensen omfatter blokkene 7125/4 og 7125/5 , og er det mest landnære prospektet på selskapets boreplan for Barentshavet. Operatøren eier 50 prosent av lisensen, og har med seg OMV (30 prosent) og Petoro (20 prosent) som partnere.

Statoil skulle også bore Askepott -prospektet i PL 448 , også det i 2013. Lisensen inkluderer blokkene 7120/7, 8 og 9 , og ligger vest for Goliat og sør for Snøhvit . Statoil er operatør med 36,79 prosent, med Petoro (30 prosent), Total (18,4 prosent), GDF Suez (12 prosent) og RWE Dea (2,81 prosent) som partnere; samme eiersammensetning som i Snøhvit-feltet.