Skifergass er gass som utvinnes direkte fra bergarten, og ikke fra lommer av sand eller kalkstein, slik vi kjenner det fra offshorevirksomheten. Gassen er tørr, og frigjøres på molekylnivå fra steinen.

Det er ikke så viktig hvor brønnene settes, så lenge de settes i skiferen som inneholder gass. Det viktigste er at en kan sprekke opp bergarten, slik at det blir størst mulig overflate som metanet kan frigjøres fra. Jo større overflate, desto mer produktiv brønn.

KREVER LITE BEFOLKNING: Utvinning av skifergass krever flere para- metere, blant annet lite befolket områder. (Foto:J.B.Earl/Statoil)

Skifergass formes i finkornet skiferstein, og for å produsere gassen brukes hydraulisk frakturering og boring av horisontale brønner er viktig.

I USA skilles det mellom tre former for ukonvensjonell gass; Tight gas, skifergass (shale gas) og coal bed methane (CBM).

Måleenheten for naturgass er som regel MBTU, som står for millioner british thermal units. 1.000 kubikkfot naturgass tilsvarer 1 MBTU.

Ny teknologi gir lønnsomhet
Thight gas og CBM har vært i produksjon flere år, og utgjør nesten halvparten av all gass i USA i dag.

Det siste året har skifergass kommet på markedet, fordi ny teknologi har gjort den lønnsom å utvinne. Disse metodene går ut på frakturering av skiferen og å bore horisontale brønner.

USA har tidligere vært storimportør av canadisk gass og LNG (liquified natural gas) fra blant annet Nordsjøen. Statoils Melkøya-anlegg i Hammerfest var tiltenkt det amerikanske markedet, og det spekuleres nå i hva Melkøyas framtid vil være.

Rimeligere enn konvensjonell gass
Noe av skifergassen i de amerikanske reservoarene er nå rimeligere å utvinne enn såkalt konvensjonell gass, som vi kjenner fra våre offshore operasjoner.

Flere faktorer må være til stede for at skifergassen skal kunne utvinnes på en økonomisk gunstig måte. Det må være høyt trykk i reservoaret, og helst et medium dypt reservoar på rundt 3.000 til 4.000 meter.

Det organiske innholdet må være mellom to og 15 prosent, og helst bør skiferen være porøs.

Forurenser drikkevannet
Skifergass har også vekket en miljødebatt, fordi det kreves mye vann og boring av mange brønner for å utvinne gassen. Det bør derfor ikke være drikkevannskilder i nærheten av utvinning, og lite befolkning.

Særlig skifergassformasjonen i New York, kalt Marcellus, har skapt debatt, fordi byens innbyggere mener at utvinning av skifergass vil forurense drikkevannet i byen. Statoil er deleier i Marcellus med 32,5 prosent andel.

Det antas også at Europa inneholder store mengder skifergass, og IEA anslår ressursene til å være rundt 3.600 standard milliarder kubikkmeter, noe som er nok til å erstatte 40 års gassimport på dagens nivå.

Storselskapene inntar markedet
Flere av de store oljeselskapene, som ExxonMobil, Shell, Marathon og Chevron har kjøpt seg opp i skifergassområder i Europa, og driver nå testing på sine områder. Særlig Sverige, Polen og store deler av Russland har potensial for å inneholde mye skifergass.

EU argumenterer for utvikling av skifergassproduksjon i Europa, mye på grunn av energisikkerhet. Europa er svært avhengige av gassimport fra blant annet Norge og Russland. Vinteren 2008 oppstod store problemer, da Russland kuttet gassforsyningen til Ukraina. Dette har ført til at EU har satt i gang tiltak for å unngå avhengigheten av russisk gass. Her kan skifergassen være en del av svaret på Europas energiutfordringer.

Denne artikkelen er hentet fra nyhetsbrevet Petronews Weekend, som blir sendt ut til 9.000 abonnenter hver fredag. Meld deg på gratis her . Petronews Weekend er et samarbeid mellom Petro.no og Oilinfo.no, som begge er en del av mediehuset PETROmedia as.