Hvorfor skal man velge?

Kommentar : Hva hjelper en bra utdannelse og erfaring fra bransjen når jobbene forsvinner?,Fra 2011 til 2012 økte sysselsettingen i petroleumsnæringene og petroleumsrelaterte næringer med 7.542 personer, eller hele 10,9 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det var en langt sterkere vekst enn året før, og alle piler pekte bratt oppover.

Våren 2013 så fremtiden fremdeles lys ut. Det ble anslått at antallet flyttbare rigger på norsk sokkel skulle økes med over 50 prosent de neste årene, noe som indikerte at det ville være behov for 3.000 nye riggarbeidere.

Også høsten i fjor så lys ut for folk som ville ha oljejobb.

– Det er et jevnt og trutt trøkk og jevnt og trutt ansettelser. Det gjelder hele løpet, alt fra fagbrev, ingeniører og sivilingeniører, kunne informasjonssjef Thina Hagen i Norsk Olje og gass fortelle for ett år siden.

Hva har skjedd?

2014 startet noe mørkere enn 2013, men at det var en nedgang ble delvis avfeid av avdelingsdirektør for arbeidsliv og kompetanse i Norsk olje og gass, Jan Hodneland.

– Det er definitivt behov for hodekapital i mange år fremover, fordi denne næringen har et veldig langsiktig perspektiv, sa han under sitt innlegg på Rekrutteringskonferansen i Stavanger i begynnelsen av mars.

Han pekte på at behov og tilgang på arbeidskraft ofte er i utakt. Behovet svinger, og det er en utfordring å takle svingningene. Blant annet nevnte han at næringen er rask med å nedbemanne uten å tenke på fremtidig kompetansebehov.

– Men hvordan markedet reelt sett vil utvikle seg over tid, blir imidlertid som å se inn i krystallkulen, sa han.

Men kanskje var det nettopp det han gjorde?

– Det er en viss nedgang, og fra 2014 til 2015 forventes en relativt stor nedgang i investeringene. Det kan fort føre til oppsigelser og lavere aktivitet, spådde Hodneland.

Siden har aktiviteten falt, og oppsigelsene kommet i hopetall, særlig hos leverandørindustrien. Dette er selvfølgelig også ringvirkninger av oljeselskap som prioriterer, sparer og kutter – kanskje på grunn av den økte oljeskatten, som samlet ble anslått til å gi en skatteøkning på tilsammen 70 milliarder kroner fra 2013 til 2050?

Den har i hvert fall ikke vært den redningen for den landbaserte industrien som den skulle være, snarere tvert imot.

Ifølge Iris-rapporten som kom i vår er det behov for rundt 870 offshoreansatte hvert år – dersom «aktivitetsnivået og teknologien forblir uendret.»

– Rekrutteringsbehov i olje- og gassbransjen vil gjerne styres av etterspørsel av olje og gass, investeringsnivået, at det gjøres funn, at vi produserer og ikke minst at virksomhetene er lønnsomme og bedriftene tjener penger, sa Hodneland.

Men når aktivitetsnivået og investeringsnivået nå er lavere, virksomhetene blir mindre lønnsomme og man ikke finner de store elefantene, er det kanskje heller ikke så urimelig med et mindre rekrutteringsbehov? Men når selskapene da nedbemanner tar de ikke høyde for kommende oppdrag og at behovet for folk kan øke igjen…

For hva skal alle som valgte oljeindustrien finne på når selskapene nedbemanner? Mange som var lovet en lysende fremtid med sikker jobb i mange år fremover, må kanskje omskoleres.

Hva med dem som står ved veiskillet og skal velge utdanning? Et lite lyspunkt er kanskje at ungdommen foreløpig ikke er skremt bort fra petroleumsstudiene, som har rekordmange søkere. Men dette kan fort snu. For hva hjelper vel en bra utdannelse når jobbene forsvinner? Skal de droppe realfag og petroleumsrelaterte utdannelser fordi det ikke lenger nødvendigvis leder til de beste jobbene?

Og hva når nedgangen snur til oppgangstider, som ifølge blant annet konsulentselskapet Rystad Energy vil skje innen et par år. Vil vi da ha flere «kloke hoder» igjen, som er villige til å satse alt – på at det går bra denne gang, og at ikke selskapene nedbemanner med det samme de ikke er helt på topp?

Selv om trendene endrer seg og utsiktene blir lysere vil man ikke glemme, og rekruttering til industrien kan bli vanskeligere enn noen gang. Man risikerer at de «kloke hodene» satser på mer stabile yrkesveier, og man kan på ny sitte med et rekrutteringsproblem.

Da blir ikke spørsmålet lengre «hva skal man velge,» men «hvorfor skal man velge?»