Publisert 4. februar 2000

Ikke overraskende går de store operatørselskapene klar av finansieringsproblemene.

Utbyggingstakten på norsk sokkel kan bremses av manglende finansiering.

Der Statoil er med på utbygginger, anser finansieringsinstitusjonene at sikkerheten i prosjektet er god nok at de tør å låne ut pengene som trengs, også til de små. Følgelig kjenner ikke det største selskapet på sokkelen problemet på kroppen.

– Kapitalmarkedet er stramt og enkelte selskaper fremstår mer som økonomiske konstruksjoner enn egentlige selskaper. Opplever Statoil at det er vanskelig å få tak i kontanter i forbindelse med utbygginger?

– Jeg har problemer med å kunne ha noen meninger om andre, sier øystein Michelsen, Konserndirektør Utvikling og Produksjon Norge til Petromagasinet.

– Men for Statoil er det ikke vanskelig, og vi har ikke opplevd i våre prosjekter at det er en stopper for prosjekter, sier han. Selv om Statoil ikke har blitt berørt, avviser Michelsen likevel ikke problemstillingen.

– Hvor vanskelig det (finansiering, red.) eventuelt har vært for noen, det vet jeg ikke.

Robuste franskmenn
Heller ikke hos GDF Suez er det en utfordring å skaffe kapital til utbygginger.

GDF Suez har ingen
problemer med
prosjektfinansieringen,
sier administrerende
direktør Atle Sonesen.

– GDF Suez er en del av en stor gruppe, og en gruppe jeg anser å være veldig robust, sier Atle Sonesen, administrerende direktør i GDF Suez Norge.

– Vi må sørge for at vi kommer med gode prosjekter, så skal vi være med, både på norsk sokkel og andre steder.

– Opplever dere at mindre partnere i lisensene kanskje ikke er like vel skodd?

– Ulike partnere har ulike bakgrunner, ulike eiere og ulik robusthet; det må vi ta innover oss på norsk sokkel i dag, og det er en del av mangfoldet. Det er viktig at både vi, som partner og operatør, og myndighetene reflekterer litt over det, og vet at det er en konsekvens av mangfoldet når vi skal inn i utbyggingssituasjoner og står overfor store investeringer. Dette er regulert i samarbeidsavtalen for de enkelte lisensene, hvor det står helt klart og tydelig hva man skal gjøre i tilfeller hvor en av partene ikke ønsker, eller av andre grunner ikke har anledning til å være med inn i et investeringsløp. Så dette er allerede regulert, sier han.

Småselskap som sliter med finansieringen kan ikke regne med noen umiddelbar hjelp fra Olje- og energidepartementet.

Må tåle steken
Sonesen er ikke udelt begeistret for idéen om å pantsette det fremførbare underskuddet for å skaffe finansiering.

– Jeg tror det sitter langt inne for de aller fleste selskaper å gå inn på en slik løsning. De som skal være med å ta denne industrien videre; være med å finne og bygge ut prosjekter, skal være i stand til å kunne ta på seg de forpliktelsene i avtalene de faktisk inngår, sier han, og påpeker at en produksjonslisens faktisk er en avtale lisenshaverne i mellom, og mellom lisenshaverne og den norske stat.

– For egen del er vi i den kategorien at vi ønsker å finne og vi ønsker å ta på oss ansvaret ved å bygge ut og drive med langt tidsperspektiv.

Har du inntrykk av at det er kapital å hente i markedet for dem som har tilstrekkelig robuste prosjekter?

– Jeg kan kun snakke for vår del, og internt i selskapet er det en bevisst satsing på oppstrømsvirksomhet. Når vi har gode prosjekter, har vi muligheten til å finansiere dem.

Artikkelen er også på trykk i Petromagasinet nr 1, 2012. Likte du det du leste? Klikk her!

Siste fra forsiden

+

Bruker tre rigger til å bore 59 brønner på Yggdrasil

+

Inngår ny avtale for Transocean Spitsbergen 

+

Enabler har spuddet Venus i Barentshavet

Forlenger kontrakten til Valaris Stavanger

+

Pressemeldingen fra departementet: – Et politisk veiskille for elektrifisering

Bygger ut Bestla for 6,3 milliarder

Database

Energi24 Database gir enkelt og raskt oversikt og innsikt i kommende prosjekter på norsk sokkel.

Gå til Energi24 Database

Full oversikt over letebrønner

Full oversikt over rigger

Full oversikt over feltutbygginger