In Amenas-angrepet tjener Norge

– Egentlig er det en fordel for Norge som gassnasjon at andre har politisk uro, sier merittert analytiker og rådgiver.

Angrepet på In Amenas var på alle måter en tragedie, men vil på sikt styrke Norges posisjon som en stabil gassleverandør. Dette mener Morten Frisch, grunnlegger og leder for Morten Frisch Consulting, og en ofte benyttet gass-strateg og kommersiell forhandlingsleder for rørledningsgass og LNG kontrakter. Han har mer enn 35 års internasjonal hands-on erfaring i å håndtere strategiske, kommersielle og operasjonelle problemer langs hele gass-verdikjeden, og mye av erfaringen er fra Midt-Østen og Nord-Afrika – i tillegg til Europa.

– Det som skjedde i Algerie skader ikke posisjonen til norsk gass, og egentlig er det en fordel for Norge som gassnasjon at andre har politisk uro, sier han til Petro Media News.

Norsk gass attraktiv på sikt
– På spørsmålet om dette på sikt gjør gass fra Norge mer attraktiv, er svaret antakelig ”ja,” sier Frisch.

– Norge framstår som meget stabilt, samtidig som Statoil har lært seg å bli mer fleksible i markedet. Dette har gjort at Norge, sammen med Qatar, faktisk har økt sine markedsandeler i Europa på bekostning av mer rigide russere. Om Norge nå kan utvikle enda mer gass, vil landets posisjon i det europeiske markedet styrkes. Om vi nå bare kan få bukt med kostnadene, vil Norge kunne yte. Og om vi i tillegg er litt heldige og gjør noen flere gassfunn, har norsk gass en fremtid.

Liten kortsiktig konsekvens
Noen umiddelbar markedseffekt hadde angrepet ikke.

– I det det skjedde, ble gassleveransene til Italia redusert, hvilken ga en liten og kortvarig boble i den italienske gassprisen, forteller Frisch.

– Men hos de som får rørgass fra Algerie, altså Spania, Portugal og Italia, er det store gassoverskudd for tiden, så en kutt i leveransen kom som en gave, siden de mottar gass under ”take or pay” -kontrakter. Dermed slapp de å betale for gass de likevel ikke fikk brukt. Samtidig var LNG-markedet opptatt av voksende priser i det fjerne Østen og Sør Amerika, så heller ikke her så man noen merkbare tegn til prisoppgang på grunn av hendelsene i Algerie.

Advarer mot MENA-avhengighet
– De tre-fire siste årene har jeg argumentert for at verden er for avhengig av energi fra MENA (Middle East and North Africa), sier Frisch.

– Dette ble tydeliggjort da Den Arabiske Våren meldte seg. Det vi har sett i Mali og Algerie, er et resultat av det som skjedde i Libya: Da vestlige styrker støttet opprørsstyrkene i Libya uten at det var noen formell form for ”unified forces,” var det Al Qaida –elementer som utnyttet muligheten som bød seg. Gjennom å slutte seg til de som bare ville ha Gadaffi avsatt, fikk de tilgang til både utstyr og våpen, samt en mulighet til å påvirke befolkningen. Utfra det jeg har lest og blitt fortalt, så var det denne type styrker som gikk inn i In Amenas.

Han nevner også at det som skjer i Syria delvis er ringvirkninger av Libya.

Oljesubsidiert stabilitet
– Verden er som sagt for avhengig av energi fra MENA, for her kan det skje store forandringer på kort tid, advarer Frisch.

– Mange av landene i regionen står foran en befolkningseksplosjon, mens høye oljeinntekter har gitt økt levestandard. Derfor subsidierer myndighetene i flere av landene befolkningen gjennom lave energipriser, bolig kostnader, utdannelse etc. for å holde befolkningen fornøyd og rolig. Dette gjør de for å unngå at de selv får en Arabisk Vår – bevegelse, sier han.

– Mange fremstående oljemarkeds analytikere er i dag av den oppfatning at grunnen til at oljeprisen har fått lov til å ligge så høyt som USD 120 per fat vinteren 2012/13, selv om man tidligere har ansett at en pris rundt USD 100 er det beste for verdensøkonomien, er at OECD-landene sammen med enkelte OPEC -land har blitt enige om å holde prisen, og dermed overskuddet for nevnte land, oppe. Dermed kan de fortsette subsidieringen, holde befolkningen i ro og regionen i sjakk.

Høy Irak-pris
Den erfarne analytikeren mener man også av andre årsaker bør være reservert mot å gjøre seg for avhengig av energi fra MENA.
– En av disse er striden mellom Sunni- og Shia-muslimer, sier han.

– Da vesten fjernet Saddam Hussein, som på alle måter var en forferdelig diktator, fjernet man også et en Sunni-bastion, og dermed en faktor som holdt det Shia-dominerte Iran i ro. Prisen for dette vil Vesten måtte betale for i lang tid. Nå er Irans største lokale militære fiende borte, og de står fritt fram for å bruke sin innflytelse på bakken i store deler av Midt Østen, med derpå følgende mangel på politisk stabilitet.

Skifergass ingen direkte trussel ennå
Frisch har ingen tro på at skifergass (shale gas) fra USA vil ha noen direkte innvirkning på internasjonale gasspriser i den nærmeste framtid.

– Gasskjøpere i Japan, Kina og India har i dag urealistiske forventninger om hvordan LNG-eksport fra USA og Canada vil lede til lavere priser for LNG på verdensmarkedet, sier han.

– Amerikanerne har mye gass, men bruker nå store og økende mengder av denne i varmekraftverk og de bygger ut energikrevende industrier, samt store petrokjemisk anlegg som vil ta unna mye. Dessuten er prisen på Henry Hub (amerikansk referansepris for gass, red.) så lave at gassprodusentene taper penger, og må nedjustere bookede reserver. For å realisere potensialet og ha en lifecycle økonomi må man ha en gasspris på over USD 6 per MMBtu (British thermal unit). Prisen er nå under USD 4 og vil, basert på dagens priskurve, holde seg under dette nivået ut året. Både skifergass og –olje er enormt verdifulle for amerikanerne, men det kommer en korreksjon i gassmarkedet på sikt, fordi selskapene ikke kan fortsette å tape penger på sin virksomhet. Allerede har store selskaper som Chesapeake begynt å selge ut reservene til indiske og kinesiske interesser til lave priser, mens de fleste internasjonale oljeselskaper som investerte stort i nordamerikansk skifergass for to til tre år siden, har måttet bokføre store tap på disse investeringene, forteller Frisch.

Kull istedenfor gass
– Men, sier Frisch.

– Det er langt fra bare fryd og gammen i det europeiske gassmarkedet. Det faktum at amerikanerne i dag brenner store mengder billig gass i sine varmekraftverk, istedenfor egenprodusert kull, har resultert i økt kulleksport fra USA, og da særlig til Europa. Denne utviklingen har ført til at prisen på kull i Rotterdam har falt med ca. 30 prosent. Dette, sammen med lave priser på ”carbon permits,” har resultert i at europeiske, kullfyrte varmekraftverk i dag går for fullt på bekostning av gass, sier han.

– Redusert gassforbruk til elektrisitetsproduksjon, økende produksjon av elektrisitet fra sol og vind, samt Europas meget vanskelige økonomiske situasjon, har ført til et markant fall i Europas gassforbruk. Russlands opptreden i gassmarkedet, sammen med stor LNG- etterspørsel i Asia, har gjort det mulig for Norge å øke sin gasseksport til Europa i en vanskelig markedssituasjon. Det er overveiende sannsynlig at Norges europeiske gasseksport i 2012 ville ha oppnådd en høyere pris, hadde ikke amerikansk kulleksport økt grunnet lave nordamerikanske gasspriser. Norge kan derfor ikke ignorere hva som skjer i det nordamerikanske gassmarkedet: Den amerikanske skifergassen er her, men ennå ikke direkte.