Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) gleder seg over grønt lys fra Brussel for testanlegget på Mongstad. Men noen garanti for del to av månelandingen har han ikke fått.

NTB

EFTAs overvåkingsorgan ESA godkjente onsdag statsstøtte for testsenteret på inntil 80 prosent, eller om lag 1,5 milliarder kroner.

– Vi kan ikke se at denne statsstøtten medfører konkurransevridning, sa ESA-president Per Sanderud på en pressekonferanse i Brussel.

Ifølge ESA er Mongstad-prosjektet viktig for å få utviklet ny teknologi som kan redusere utslippet av klimagasser, noe som kan komme flere enn de involverte selskapene til gode.

– Jeg er veldig fornøyd med at ESA gir Norge anledning til å gå videre med planene om å få på plass verdens største fullskala renseanlegg for CO2, sier statsminister Jens Stoltenberg til NTB.

Ingen automatikk
ESA-godkjenningen er den første av sitt slag i EU-systemet og dermed av prinsipiell betydning. Men avgjørelsen rydder ikke nødvendigvis veien for fullskalaanleggene på Mongstad og Kårstø.

– Vi har nå godkjent testanlegget og så må vi komme tilbake til fullskalaanleggene både på Mongstad og Kårstø. Hovedforskjellen er at fase én på Mongstad er et rent testanlegg, hvor man blant annet skal slippe CO2-en ut igjen. I fase to og på Kårstø er det permanente anlegg hvor også transport og lagring inngår, sier Sanderud.

Statsstøtten til anlegget på Kårstø er til behandling i ESA, og en avgjørelse her vil trolig få betydning for del to på Mongstad, som ennå ikke er på ESAs bord.

Billedlig sagt innebærer onsdagens avgjørelse i Brussel at Stoltenberg har fått lov til å ta av med sin månerakett, men at landingstillatelsen lar vente på seg.

– Piloten får være den norske staten. Vi har i hvert fall bidratt til at maskinen skal gå, sier Sanderud til NTB.

Vil ha med flere
Selv om det grønne lyset til månelandingens hoveddel lar vente på seg, er Stoltenberg svært godt fornøyd med ESAs avgjørelse. Han står fortsatt fast ved at det store renseanlegget ved Mongstad skal være operativt innen utgangen av 2014.

– Det er målet, og vi gjør alt vi kan for å få det til. ESAs vedtak gjør at vi kan fortsette som planlagt med testsenteret, som styrker oss i arbeidet med å få på plass fullskala rensing, sier han til NTB.

Staten står for inntil 80 prosent av investeringen i testsenteret, mens StatoilHydro går inn med 20 prosent. I tillegg er Vattenfall, Shell og det danske energiselskapet Dong med på planene. Før jul skal investeringsbeslutningen for testsenteret komme, og Stoltenberg håper private aktører vil overta mer av finansieringen fra staten.

– Det er ikke først og fremst for å spare penger, men fordi det er viktig at alle gode krefter går sammen for å sikre at flest mulig kommer til månen. Det er ikke om å gjøre å holde teknologien for oss selv, men tvert imot sørge for at den kan bli tatt i bruk over hele verden, sier han.