Hviterussland har betalt deler av sin gassgjeld til Gazprom og foreløpig unngått kutt i forsyningen. Men energikonflikten i øst får EU til å skjelve.

NTB

Energigiganten Gazprom truet denne uken med å halvere tilførselen av gass til Hviterussland dersom ikke landet øyeblikkelig innfridde sin gjeld på 2,7 milliarder kroner.

Fredag ble det klart at Hviterussland har betalt vel én milliard av gjelden, og det russiske selskapet har gitt landet en ukes frist til å betale resten av beløpet. Hviterusslands president lovet å innfri gjelden ved bruk av økonomiske reserver og med hjelp fra Venezuelas president Hugo Chávez.

Men de hyppige og tilbakevendende energikonfliktene bekymrer ikke bare Russlands naboland. Også andre europeiske land, som tidligere selv er blitt rammet av kutt i tilførselen av russisk gass til Ukraina og Hviterussland, skjelver når Gazprom truer med nye leveransekutt.

Rask reaksjon
Energisikkerhet er for lengst blitt et hett tema i EU.
– Vi ser veldig alvorlig på denne utviklingen, fastslo EU-kommisjonens talsmann Martin Selmayr få timer etter at Gazprom fremsatte sin trussel om kutt i forsyningen.

Ikke bare var talsmenn for EU-kommisjonen raskt ute med å be Hviterussland og Gazprom løse striden raskt og vennskapelig. EU kalte også inn til et møte i EUs gasskoordineringsgruppe neste uke.

– Kommisjonen mener en sikker og uforstyrret energiforsyning er av avgjørende betydning for Europas økonomi, sier Kommisjonen i en uttalelse.

Både tjenestemenn fra EU og representanter fra berørte industrier og forbrukere er med i denne gruppen, som jobber med tiltak for å trygge gassforsyningen.

Ikke bare pris
Det var gasskonflikten mellom Ukraina og Russland i desember 2005 som for alvor satte fart i debatten om energisikkerhet i Europa.

Uenighet om pris førte til at Russland skrudde igjen kranene fra 1. januar 2006. Flere andre europeiske land opplevde svikt i forsyningen fordi Ukraina tappet gass som skulle videre vestover, for å dekke sitt eget behov.

Analytikere mener konflikten mellom Hviterussland og Gazprom ikke egentlig handler om pris, men om Gazproms ønske om å få kloa i hviterussiske gassrørledninger, oljeraffinerier, tungindustri og annen infrastruktur.
– Det Russland ønsker, er å bli involvert i privatiseringer i Hviterussland, sier sjeføkonom Julia Tsepliajeva ved den amerikanske investeringsbanken Merrill Lynch i Moskva.

– Til å stole på
I en tale til forretningsfolk under møtet i den asiatiske samarbeidsorganisasjonen ASEAN i Manila fredag, forsikret Russlands utenriksminister Sergej Lavrov om at landet er en pålitelig energileverandør.

– Jeg vil understreke at Russland aldri har krenket sine forpliktelser i henhold til noen kontrakt om å levere energi, sa Lavrov.
Russland garanterer energiforsyning «til alle land, ikke bare venner og allierte», fastslo han.

Hviterusslands energikonflikt med Gazprom
* Russiske Gazprom truet onsdag med å redusere tilførselen av gass til Hviterussland dersom ikke landet innfrir sin gjeld på 456 millioner dollar (2,7 milliarder kroner).

* Hviterussland betalte fredag 190 millioner dollar av gjelden og har fått frist til 10. august med å innfri restbeløpet.

* 20 prosent av Russlands gasseksport går gjennom Hviterussland. 80 prosent går via Ukraina.

* 1. januar 2007 sa Hviterussland seg enig i å betale 100 dollar per 1.000 kubikkmeter gass, mot 46 dollar tidligere.

* Samtidig gikk Gazprom med på å betale 1,45 dollar per 1.000 kubikkmeter gass som transporteres gjennom Hviterussland, mot 75 cent tidligere.

* En konflikt om pris førte til at oljeforsyningen gjennom Druzjba-rørledningen fra Russland via Hviterussland ble stanset i tre dager i januar.

* Europa får en tidel av sin olje via Druzjba.
(Kilde: Reuters)