Den nye oljeloven som Iraks regjering har godkjent, kan møte tøff motstand i nasjonalforsamlingen. Fagfolk tror den selvstyrte Kurdistan-regionen nord i landet har mest å tjene på den nye loven. Men også det norske oljeselskapet DNO kan bli blant de store vinnerne.

NTB

DNO bekreftet i fjor at det hadde funnet olje i Tawke-området etter at selskapet ble enig med de kurdiske myndighetene om en leteavtale allerede før den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003.

Den nye loven som fikk regjeringens godkjenning denne uken, er et kompromiss som kom i stand etter hard tautrekking og som blant annet fastslår at Irak skal få et eget oljeråd og et uavhengig statlig oljeselskap. Loven hilses velkommen av kurderne, som tror investorer vil velge å plassere penger i Nord-Irak snarere enn i de opprørsherjede områdene lenger sør.

Avtale
Tawke er en liten landsby der rundt 30 kurdiske familier lever av sauehold. DNO ble i mars 2003 enig med kurdiske myndigheter om leting etter olje, og ifølge det amerikanske nyhetsmagasinet Time inngikk selskapet tidlig i 2004 en avtale om borerettigheter i et område på rundt 3.900 kvadratkilometer.

Tawke-feltet kan ifølge nyhetsbyrået AFP snart komme til å produsere 50.000 fat råolje per dag, og dette kan sammen med den nye oljeloven skape økt oppmerksomhet om oljen i de kurdiske områdene.

I tillegg til DNO har enkelte tyrkiske og canadiske selskaper vist interesse for å investere i kurdiske oljeprosjekter.

Kurderne har på sin side gått med på at inntektene fra oljeproduksjonen i deres del av Irak skal regnes inn i Iraks samlede oljeinntekter.

– Det ser ut som om kurderne etter dette har fått sine tidligere kontrakter bekreftet, og dette er svært viktig for dem ettersom det gir kontraktene økt juridisk beskyttelse, sier den skotske analytikeren Alex Munton.

Tjener
Irak som stat vil også ha mye å tjene på den nye oljeloven, når og hvis den blir godkjent av de folkevalgte i Bagdad.

– Da vil oljen bli et verktøy i arbeidet med å samle Irak og gi alle irakere en andel i landets framtid, framholder den amerikanske Irak-ambassadøren Zalmay Khalilzad overfor AFP.
Motstandere av invasjonen i 2003 har ofte anklaget USA og landets allierte for å være ute etter å sikre seg selv kontrollen over den irakiske oljen. Men de store britiske og amerikanske oljeselskapene har vært lite lystne på å engasjere seg i Irak.

I stedet er det ifølge AFP statseide russiske og kinesiske selskaper som har vist størst interesse for å gå inn i irakiske oljeprosjekter. Kineserne og russerne har forsøkt å blåse nytt liv i avtaler som ble inngått under den nå avsatte og henrettede diktatoren Saddam Hussein.