Iran lokker investorer med milliardprosjekter

Iran la torsdag fram planer om olje- og gassprosjekter verdt USD 185 milliarder som landet håper å få i sving hvis sanksjonene forsvinner, skriver NTB.

Samtidig opplyser regjeringen at landet allerede har fullført forhandlinger med enkelte europeiske selskaper som ønsker å investere i landet i kjølvannet av den internasjonale atomavtalen.

Iran er klare til å eksportere blant annet olje, gass, metaller og biler når sanksjonene oppheves, sier viseøkonomiminister Mohammed Khazaei.

– Vi er nå vitne til europeiske investorers retur til landet. Bare de siste par ukene har vi godkjent prosjekter verdt over USD 1 milliarder i Iran, sier Khazaei, uten å nevne hvilke europeiske selskaper det dreier seg om.

– Vi er ute etter handel som går begge veier, og samarbeid innen utvikling, design og teknikk. Vi er ikke lenger interessert i en enveis import av varer og maskineri fra Europa, sier han.

Les også: Iran: Enighet i atomforhandlingene

50 Iran-prosjekter

Landets viseminister for handel og internasjonale affærer, Hossein Zamaninia, sier regjeringen har plukket ut nesten 50 olje- og gassprosjekter som de håper vil kunne bli kontraktfestet innen 2020. Den totale prislappen er satt til USD 185 milliarder, tilsvarende nesten NOK 1.500 milliarder.

– Vi planlegger å bli en viktig gassleverandør på det internasjonale markedet, sier Zamaninia.

Europa får i dag størstedelen av gassen sin fra Russland og bør gjøre seg mer uavhengig av disse leveransene ved å i stedet kjøpe gass fra Iran, mener Norman Lamont, som er leder i det britisk-iranske handelskammeret.

– Det vil klart være i Europas interesse å spre forsyningskildene sine, sier han.

Les også: Norsk leverandørindustri ser mot Iran

Rouhani forsvarer avtalen

I henhold til atomavtalen som begrenser Irans atomprogram, skal FNs sikkerhetsråd gradvis fjerne de strenge sanksjonene mot landet. Det er lite trolig at det skjer før neste år, men mange europeiske selskaper har allerede vist sin interesse for å investere i det olje- og gassrike landet.

Irans president Hassan Rouhani møter motstand på hjemmebane av kritikere som blant annet mener atomavtalen setter landets sikkerhet i fare.

Men avtalen reflekterer iranernes ønske, mener Rouhani.

– Dette er et nytt kapittel i historien, sier han torsdag.

– Det skjedde ikke da vi kom til enighet i Wien 14. juli, det skjedde 4. august 2013 da iranerne stemte på meg som deres president, sier den iranske presidenten.