Issmelting truer verdensøkonomien

Smelting av havis i Arktis forårsaker trolig store utslipp av metangass. Kostanden for disse utslippene kan beløpe seg til 60 billioner dollar, som tilsvarer over 350.000.000.000.000 kroner.,- Temperaturen i Arktis stiger raskere enn noe annet sted på jorden, og den gjennomsnittlige istykkelsen i Arktis har falt fra tre til nærmere to meter de siste 30 årene.

Dette skriver Dagens Næringsliv på nett i dag, etter en rapport fra en forskergruppe har blitt publisert og omtalt en rekke andre steder.

Ifølge artikkelen har smeltesesongen fra mars til september blitt stadig lenger. I løpet av september hvert år når havisen i Arktis sitt laveste nivå, før kulden gjør at den begynner å bygges opp igjen. De siste årene har tidspunktet for havisens bunnivå kommet stadig senere, og forskere mener vi kan se et isfritt Arktis i september i løpet av et par år.

– Smeltingen av havisen i Arktis forårsaker trolig enorme utslipp av metangass fra havbunnen. Kostnadene for disse utslippene kan bli 60 billioner dollar (over 350.000.000.000.000 kroner eller 350.000 milliarder eller 350 billioner), skriver DN.no, og henviser til en gruppe bestående av økonomer og polforskere ved universitetet i Cambridge i England og Rotterdam i Nederland. De har nylig publisert en studie som i tidsskriftet Nature.

Kostnadene som forskerne har kommet frem til er nesten like høye som størrelsen på hele dagens verdensøkonomi. Verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) var rundt 70 billioner dollar i 2012, skriver DN.no.

Kostnadsøkningen skal først og fremst forårsakes av at temperaturstigningen på jorden vil gå raskere enn beregnet, noe som vil føre til mer ekstremvær, varme, flom, økte helsekostnader, tap av økosystemtjenester, ødelagte avlinger og vanskeligere effekter av økt nedbør en del steder og økt tørke andre steder på jorden.

– Metanutslipp av denne størrelsen vil kraftig påvirke både den globale økonomien og alle samfunn på jorden, sier Peter Wadhams, professor i havfysikk og en av deltagerne i studien.

LES OGSÅ:

La oss seile den båten inn i Arktis

Statoil og DNV i arktisk samarbeid

Wadhams og kolleger påpeker ifølge DN at diskusjonene rundt havisens forsvinning så langt mest har handlet om hvordan økosystemene i Arktis vil endre seg, eller hvilke muligheter som åpner seg gjennom nye handelsveier og tilgang til nye områder med olje- og gass.

Men ifølge guardian.co.uk er det et glemt tema, nemlig hva som skjer dersom permafrosten på havbunnen begynner å smelte. Forskerne anslår at det i løpet av 20 år kan bli seks isfrie måneder i områdene i Arktis hvert år. Ettersom havet er grunt når solvarmen helt ned til havbunnen som dermed vil varmes opp og frigjøre metan.

Forskerne har anslått at 50 gigatonn metan, som ifølge DN er er 21 ganger sterkere klimagass enn CO2 vil slippes ut i atmosfæren mellm 2015 og 2025.