I begynnelsen av desember kom nyheten om at det italienske energiselskapet Edison hadde doblet ressursene sine gjennom en egyptisk lisens. Nå vil selskapet bruke forskning for å få fotfeste på norsk sokkel.

I Italia er Edison mest kjent som strøm- og gassleverandør, men selskapet har også en lete- og produksjonsvirksomhet som har vakt oppsikt de siste ukene. Selskapet kjøpte seg inn i Abu Qir-feltet offshore Egypt for over ni milliarder kroner. Edison har også forpliktet seg til å bygge ut feltet for over 11,5 milliarder kroner, noe som vil øke selskapets årlige gassproduksjon fra 1,1 milliarder Sm3 gass til 2,6 milliarder Sm3 innen 2013. Men Edison gir seg ikke med Egypt. I 2007 etablerte selskapet seg med eget kontor i Stavanger, og nå søker selskapet om operatørgodkjenning i Norge.

Politikk

EDISON-STYRMENN: F.v.: Kåre Storhaug, Marco Faleri og Kåre Malmin. (Foto: HENRIK SALTHE)

Selskapet har store aksjonærer i ryggen, blant annet Électricité de France, og nå vil selskapet styrke sin tilstedeværelse på norsk sokkel.

– Vi har mye aktivitet i Midtøsten og Nord- og Vest-Afrika, blant annet i land som Elfenbenskysten, Senegal, Egypt, Algerie og Iran. Vi ønsker en geografisk balanse i ressursgrunnlaget vårt, og forsøker å få tilgang til ressurser innenfor mer stabile land, forteller sjefen for Edisons norske avdeling, Marco Faleri, til Oilinfo Weekend.

– Vi har fire lisenser fra før på norsk sokkel, men har også søkt både i TFO 2008 og den 20. lisensrunden, fortsetter Faleri.

Barents-interesse
Selskapets norske virksomhet skal vokse, og da både organisk og gjennom nye lisenser.

– Vi er spesielt interessert i områder i Barentshavet, siden mange av de gjenværende leteområdene i Norskehavet er på dypt vann kombinert med størst sannsynlighet for gassfunn, og fordi det er mer variert letepotensial i Barentshavet, forteller Kåre Storhaug, letesjef i Edison Internationals norske avdeling.

Italienske Faleri skyter også inn at selskapet har erfaring fra leting og produksjon i sårbare områder.

IKKE BARE PETROLEUM: Edison er mest kjent som strømleverandør, og har en installert vindmøllekapasitet i Italia som er like stor som Norges samlede vindmøllepark. (Foto: EDISON)

– Flere områder offshore Italia er også veldig sårbare, blant annet utenfor Venezia. Lovgivningen når det gjelder utslipp er vel så streng der som i Barentshavet, forteller Faleri.

Nye muligheter
Finanskrisen og de økonomiske nedgangstidene de siste månedene har ført til mange oppkjøpsspekulasjoner og -muligheter. Dette følger også Edisons norske avdeling, med sin solide italienske backing, med på:

– Vi er absolutt i markedet for å kjøpe, vi følger tett med markedet og har sterk finansiering, forteller Kåre Malmin, som er forretningsutvikler hos Edison i Norge, til Oilinfo Weekend.

Det er dog ikke bare penger som er gangbar valuta for Edison.

– Slik vi ser det, kan Abu Qir brukes i en byttehandel for selskaper som vil inn i Egypt. En andel på mellom 20 til 30 prosent i Abu Qir er nok for lite for de store selskapene, men for et mindre selskap i Norge kan det være et fint tillegg til produksjonen, mener Malmin.

Forskning som fortrinn
De siste årene har antallet oljeselskaper eksplodert i Norge. Edison kommer til en tettgrodd underskog av oljemygger. Hva er selskapets konkurransefortrinn?

– Vi har jobbet mye med utvinning av tung olje. I praksis er all olje i Italia tung, så der stiller vi sterkt, kommenterer Faleri.

Men den virkelige indrefileten for å få selskapet opp og fram, er et forskningsprosjekt.

– Vi har massiv erfaring fra karbonatgeologi. Vi er nå på jakt etter en eller flere forskningspartnere i et forskningsprosjekt rundt karbonater hvor vi vil bygge på erfaringer vi har fra blant annet Iran og Italia. Dette arbeidet vil være en forberedelse til 21. lisensrunde, hvor vi vil legge forskningsresultatene til grunn, og bruke disse for å finne samarbeidspartnere, forteller Storhaug.

– Og så håper vi at studien skal fange de store selskapenes interesse også, legger Malmin til.