Ivory-avgjørelse om ett år

En utbygging er mulig, men Centrica og partnerne vil bruke 2015 til å vurdere framtiden for Ivory-lisensen.,Centricas dypvannsbrønn ved Aasta Hansteen-feltet, Ivory, viste seg å inneholde gassreserver på mellom 2 og 8 milliarder standard kubikkmeter . Med dagens gasspriser på rundt 200 øre kubikken, utgjør det gass for mellom NOK 4 og 16 milliarder. Nabofeltet, Aasta Hansteen, har en break-even gasspris på 164 øre per kubikk, inkludert både subsea-anlegg og prosessplattform.

– Vurderer dere en utbygging?

– Vi har ikke kommet til noen konklusjon, og funnet må sees i sammenheng med resten av lisensen, sier Gro Kyllingstad, VP Exploration & Subsurface (visepresident leting og undergrunn) hos Centrica til Petro.no.

– Vi har samlet inn data, og har ikke gitt opp lisensen. Nå arbeider vi videre, men vet ikke ennå hva dette ender opp med.

– Når vet dere det?

– Det er ikke godt å si, det er et møysommelig arbeid som skal gjøres, sier hun.

– Vi kommer minst til å bruke ut neste år. Det må gjøres et grundig arbeid før vi kan ta noen beslutning.

– Kommer dere til å bore flere letebrønner i lisensen?

– Helt ærlig; det vet vi ikke. Det er det rett og slett for tidlig å si noe om, da planlegging av eventuelle andre letebrønner er del av det arbeidet vi nå skal gjøre, sier Kyllingstad.

Kostnad NOK 2-3 milliarder

En utbygging av Ivory-funnet vil typisk kunne gjøres gjennom en enkeltbrønns-bunnramme, knyttet tilbake til det kommende Aasta Hansteen-anlegget for prosessering og eksport til UK via Polarled og Langeled.

Legger man til grunn at utbyggingskostnaden per brønn på subsea-delen av Asta Hansteen, inkludert SPS (subsea production system), SURF (subsea umbilicals, risers and flowlines) og installasjon, får man en stykkpris på rundt NOK 810 millioner per brønn, som kan rundes opp til NOK 1-1,1 milliarder når kostnadsøkningen siden Aasta-PUDen ble innlevert regnes inn, og fordi det ikke er noen serieproduksjonsgevinster å hente her. I tillegg kommer boring.

– Kan letebrønnen konverteres til produksjon?

– Nei, sier Kyllingstad.

– Det var aldri intensjonen å skulle konvertere denne brønnen til produksjon. Den er plassert med tanke på maksimal utforskning av reservoaret, ikke med tanke på produksjon, sier hun, og ønsker ikke å gå ut med en pris på hva det kostet å bore brønnen.

Altså trengs minst én ny brønn. Om vi tar utgangspunkt i de 85 dagene per brønn som Aasta-brønnene er beregnet å ta i snitt, og operasjonskostnader på omkring NOK 6 millioner per dag, inkludert rigg til rate USD 500K per dag, støttefartøy og utstyr/diverse forbruksmateriell, ender man på NOK 510 millioner for en stykk komplettert brønn. Legger man på kostnadsøkningen på utstyr og mobiliseringskostnader for riggen og støttefartøy, ender prisen fort opp mellom NOK 800 millioner og NOK 1 milliard. Det burde altså være mulig å bygge ut funnet til en kostnad av mellom NOK 2-3 milliarder, selv med Mr. Murphy –tillegg, eller uforutsette kostnadsoverskridelser som det også kalles, på 30-40 prosent.

Legger man på drifts- og produksjonskostnadene per kubikkmeter som Aasta Hansteen er beregnet til, vil man på laveste reserveanslag ha en break-even på rundt 130 øre. Strategisk sett burde det passe et britisk energiselskap bra, men er det nok til å nå opp i den interne konkurransen i porteføljen?

Centrica er operatør i PL528 B med 40 prosent eierskap. Partnere er Statoil (25 prosent), Wintershall (10 prosent), Rocksource Exploration Norway (10 prosent), Atlantic Petroleum Norge AS (9 prosent) og Repsol (6 prosent).