Ingen norske industribedrifter vil satse på Ironman.

Av Line Njaa Viste

Planene om et nytt jernverk basert på norsk gass og svensk malm på Tjeldbergodden på Nordmøre står i fare for å bli skrinlagt.

Til tross for innsats over lang tid har de svenske initiativtakerne til nå ikke greid å finne en norsk industriell partner som er interessert i å løfte fram prosjektet. Statoil trakk seg ut i 2010, Fesilgruppen har sagt nei og Elkem mistet interessen da Beijing satte foten ned.

– Det er skuffende, men vi har ikke gitt opp, sier viseadm. dir. Ulf Holmquist hos den svenske metallprodusenten Höganäs, som sammen med det statseide gruveselskapet LKAB står bak prosjektet.

Men i norske SIVA, som bistår Höganäs i arbeidet, er man begynt å gå tom for ideer.

– Vi har prøvd oss på alle det er naturlig å spørre, sier direktør Tor Bjøru, som er blitt enig med svenskene om å sette en foreløpig sluttstrek ved utgangen av første kvartal – dersom ingen norske industribedrifter viser interesse.

Ironman-prosjektet
Ironman er et samarbeidsprosjekt som skulle virkeliggjøre den gamle drømmen om å skape landbasert industri basert på norsk gass og svensk jernmalm. Tanken er at LKAB i Kiruna årlig skal levere 2,2 millioner tonn jernmalm, som ved den planlagte fabrikken på Tjeldbergodden tilføres cirka 600 millioner Sm3 gass fra Heidrunfeltet i Norskehavet.

Utbyttet vil bli 1,6 millioner tonn rent jern, som igjen kan brukes til å produsere spesialstål til en lang rekke moderne anvendelser, blant annet i bilindustrien. I prosessen blir naturgassen brukt som tilsetting, ikke brensel. Det gjør at mange – blant annet Gassco – har fremholdt Ironman som det mest realistiske av de mange industriprosjektene som har vært lansert, basert på gass. Det eneste som til nå har manglet, er den industrielle viljen.

– Vi kan risikere at jernverket blir realisert i Belgia, der det er rikelig tilgang på rimelig norsk naturgass, sier rådgiver Hogne Hongset i Industri Energi.

– Det vil i så fall bli et nederlag som mange må bære ansvaret for, sier han.

Artikkelen er også på trykk i Petromagasinet nr 1, 2012. Likte du det du leste? Klikk her!