For få fagbrev, for mange mastergrader

Vi må bli bedre på å utdanne folk til det arbeidslivet trenger fremover, ifølge NHO.,I 2030 vil det være stor etterspørsel etter personer med videregående som høyeste utdanning, og personer med kort høyere utdanning, ifølge en rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Rapporten, som viser prognoser for befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning fram til 2030, mener vi kommer til å mangle 197.000 personer som har videregående som høyeste utdanning. Det skriver NHO.

Bare innenfor bygg og anlegg vil vi for eksempel mangle 30.000 personer. Samtidig vil vi ha 147.000 for mange som kun har grunnskoleutdanning, ifølge SSB.

– Det blir derfor svært viktig å få så mange som mulig av disse til å fullføre en fagutdanning, sier Are Turmo, direktør for kompetanseavdelingen i NHO.

SSBs framskrivninger viser også at det i 2030 vil bli et overskudd på 90.000 personer med mastergrad. SSB påpeker i sin rapport at dette ikke nødvendigvis vil medføre at personer med mastergrad vil bli arbeidsledige. Men en del må trolig utføre jobber som de er overkvalifisert for.

I 2030 vil det være etterspørsel etter ca.1,5 million personer med utdanning på videregående skoles nivå og ca.1 million personer med kort høyere utdanning.

SSBs prognoser stemmer godt overens med det NHOs bedrifter rapporterer i NHOs kompetansebarometer som ble lansert i april i år. Her ble bedriftene spurt om kompetansebehov i dag og fem år fram i tid.

Kompetansebarometeret viser at NHOs medlemsbedrifter har store utfordringer med å skaffe medarbeidere med den riktige kompetansen. Det er særlig mangelen på fagarbeidere, fagskoleutdannede og ingeniører som oppfattes som mest alvorlig blant bedriftene.

Trenger ulike typer kompetanse
Ifølge NHO trenger vi en bedre dimensjonering av utdanning i forhold til arbeidslivets behov.

NHO foreslår blant annet å bruke lån og stipendordninger for å påvirke elevenes og studentenes valg. Mangelen på fagarbeidere i 2030 viser også at det er nødvendig å øke lærlingtilskuddet slik at det blir mer lønnsomt for bedriftene å ta inn lærlinger.

– For dårlig dimensjonering av utdanningssystemet i forhold til arbeidslivets behov er en stor utfordring i Norge, men også i andre nordiske land, sier Turmo.

– Dersom vi skal være rustet for framtidens utfordringer, er vi avhengig av personer med ulike typer kompetanse, men vi er særlig opptatt av at flere velger yrkesfag og ingeniørstudier, understreker Turmo.

Les også: Mangler læreplasser i nord