Varsler skatt på 65 prosent i 2060

Lavere oljeinntekter, eldrebølge og en offentlig sektor som eser ut, kan kvele all vekst i norsk økonomi, ifølge professor Jørn Rattsø, som har ledet produktivitetskommisjonen. Det melder NTB.

I to år har økonomiprofessor Rattsø utredet hvordan staten, kommunene og bedriftene i det lange løp kan drive stadig smartere i stort og smått. Torsdag kommer produktivitetskommisjonen med sin andre rapport.

Budskapet er dystert: Hvis den lave veksten i produktiviteten fortsetter, kan inntektsveksten fremover bli null, og folks skattebyrde kan stige til langt over 50 prosent. Veksten i produktiviteten må opp for å unngå dette, skriver Aftenposten.

– En umulig vei å gå

Fra 1996 til 2005 økte Fastlands-Norges næringsliv produksjonen per ansatt med 3 prosent årlig. I årene fra 2006 til 2014 økte den med bare 0,8 prosent årlig.

– Vi har hatt ti år med historisk lav vekst i produktiviteten, men folk har ikke merket det. Høy oljepris og økende bruk av oljepenger har gitt høy inntektsvekst og maskert den lave veksten i produktiviteten, sier Rattsø.

Han mener Norge nå står ved et vendepunkt.

– Hvis utviklingen fortsetter som i det siste tiåret, og gitt at vi kan forvente en eldrebølge og lavere oljeinntekter, kan Norge oppleve at inntekten per innbygger stagnerer på dagens nivå. Dette er et dramatisk brudd med fortiden, sier han til Aftenposten.

Kommisjonens beregninger viser at husholdningenes skattebyrde kan stige fra dagens nivå på 37 prosent til rundt 65 prosent i 2060, om ikke noe blir gjort.

– Dette er en umulig vei å gå, sier Rattsø.

Positiv til delingsøkonomi

I en kronikk i Dagens Næringsliv skriver Rattsø at oljen fortsatt vil være en del av norsk økonomi, men at ny inntektsvekst må skapes i nye næringer.

– Vi må ønske digitalisering, automatisering, robotisering og delingsøkonomi velkommen. Veksten må baseres på kunnskap som kan utnytte internasjonal teknologiutvikling, skriver han.

Han peker også på at utdanningssystemet må endres og mener universitetene i sine utdanninger i for stor grad har satset på offentlig vekst framfor å satse på kandidater med realfag og teknologifag.

– Vi har ingen universiteter i verdensklasse. For å løfte nivået må strukturreformen i høyere utdannelse forsterkes og det bør innføres konkurranse i finansieringen basert på kvalitetsvurderingen av fagfeller.

Rattsø mener rammebetingelsene for næringslivet må fremme omleggingen.

– I utgangspunktet scorer vi lavt på innovasjon, entreprenørskap og vekstbedrifter. Internasjonale selskaper og investorer må slippes til, mener han.

I sin første rapport, som ble overlevert til finansminister Siv Jensen (Frp) i februar i fjor, pekte produktivitetskommisjonen blant annet på at norsk næringsliv er lite variert sammenlignet med våre naboland, og at Norge får en middels plassering blant OECD-land på viktige felt.

– Det er en av våre viktigste observasjoner. Vi plasserer oss midt i laget. Men det er ikke godt nok for et topp inntektsnivå over tid, sa Rattsø.