Johan Petter Barlindhaug er klar på at ESA-saken burde ha vært sendt ut på høring, men ønsker en eventuell endring i petroleumsloven velkommen.

POSITIV: Johan Petter Barlindhaug er styreleder i North Energy og professor II ved Nordområdesenteret ved Universitetet i Nordland. Han ønsker en lovendring velkommen. (Foto: Terje Johansen)

Av Line Njaa Viste

I dag ble det kjent at Senterpartiets oljeministre har lagt lokk på en toårig hemmeligholdt dragkamp med Brussel , angående norsk oljelovgivning. EøS-avtalens overvåkningsorgan ESA har krevd endringer i Petroleumsloven § 10-2, som omfatter krav til petroleumsvirksomhet og baser i Norge.

Bakgrunnen for krav om lovendring er at norske oljeselskaper ikke skal ha fordeler i konkurranse med utenlandske selskap i oljenæringen på norsk sokkel. Regjeringens mulighet til å drive distriktspolitikk innen oljenæringen blir dermed begrenset.

Lovendringen skulle etter planen behandles i Stortingets energi- og miljøkomité i dag, altså uten å ha vært sendt på høring, slik forslag til lovendringer vanligvis blir.

Energikomiteen på Stortinget utsatte i dag behandlingen av Petroleumsloven, og oljeminister Ola Borten Moe (Sp) tar selvkritikk.

Overfor Stortinget har Regjeringen dysset ned saken, og gitt uttrykk for at lovendringen ikke har praktiske konsekvenser, ifølge Aftenposten.no . Avisen skriver at Olje- og energidepartementet har unntatt et brev fra ESA der kravet om lovendringen fremgår fra offentligheten, med bruk av lovhjemmelen for å hemmeligholde dokumenter av hensyn til «Norges utenrikspolitiske interesser».

Kristelig Folkeparti krevde allerede i forrige uke, før brevet var kjent, at saken måtte sendes ut på høring. Det ble ikke gjort.

– Synspunkter utelatt

Johan Petter Barlindhaug er styreleder i North Energy og professor II ved Nordområdesenteret ved Universitetet i Nordland. Han er klar på at Regjeringen burde ha sendt saken på høring, slik at flere synspunkter kunne ha kommet til.

– Dette blir i så fall et brått vedtak uten høring, og jeg mener helt klart at saken burde ha vært diskutert for å få frem flere synspunkter, tilsvarende mine egne. Det virker nesten som at Regjeringen har vært redd for hvilke synspunkter og innspill som kunne komme, sier Barlindhaug.

– I disfavør for Nord-Norge

Han er likevel enig i substansen i lovendringsforslaget, som medfører at Regjeringen ikke lenger kan legge føringer for hvor oljeselskapene skal kunne opprette kontorer.

– Denne bestemmelsen i Petroleumsloven har vært viktig for å bygge opp norsk oljenæring i tilknytning til Nordsjøen, men oljenæringen i Barentshavet vil ikke ha behov for den, for situasjonen i nord er en helt annen. Tvert imot har denne lovbestemmelsen blitt praktisert i disfavør for Nord-Norge. Hvis den nye bestemmelsen kommer kan vi bli kvitt sentraliseringen, sier Barlindhaug.

Styrelederen i North Energy mener at distriktspolitiske føringer i nord ikke trengs, siden oljeselskapene vil måtte etablere seg i Nord-Norge av nødvendighet.

– De vil måtte sette seg inn i forhold som fiskeri, miljø og mørketid, og vil derfor ha et behov for å være til stede for å være faglig i stand til å gjøre jobben på beste vis, mener Barlindhaug.

Han mener derimot at en lovendring vil føre til at flere selskap vil se på byer som de tidligere har fått signaler om at det ikke er politisk aksept for å etablere seg i.

– Jeg tenker da selvfølgelig ikke på baser. Men selskapene vil de kunne etablere kompetanse og tilliggende industri der de finner det mulig, som i byer som Tromsø, Bodø og Alta. De må nødvendigvis ikke etablere all virksomhet i Harstad eller Hammerfest. En lovendring vil føre til at vi får faglige krav i stedet for politiske krav, sier Barlindhaug, som med det argumentet ser frem til lovendringen.

Demotiverende lovgivning

Han mener at dagens lovgivning, hvor Regjeringen har mulighet til å legge føringer for lokalisering, har virket demotiverende.

– Selskaper vil ikke etablere seg med mindre det er en robust vekst på stedet, og ungdom tar ikke denne type utdanninger, nettopp fordi de ikke får jobb der de ønsker å bo. Derfor ser jeg frem til denne lovendringen, sier Barlindhaug.

Sterke reaksjoner

I løpet av dagen har det kommet kraftige reaksjoner fra opposisjonspartiene på Regjeringens håndtering av saken. Også Sivilombudsmann Arne Fliflet mener Regjeringen brukte vikarierende argumenter for å holde kravet om lovendring hemmelig.

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) kaller det for «en oppsiktsvekkende dekkoperasjon.

Frp foreslo tidlig i dag å utsette behandlingen av Regjeringens lovforslag i komiteen.

– Her har vi sittet og trodd at dette var en udramatisk sak. Det er ingen som har reagert, det har ikke vært noen medieomtale. Det er ikke så rart når man ser dette, sier Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen til Aftenposten.no.