Nina Gravdal (52) har funnet sort gull i fire av fem brønner som letesjef i Suncor, men hun har ikke behov for å pryde avisforsidene av den grunn.

Navn: Nina Gravdal Født: 23.03.1959 Tittel: Letesjef i Suncor Energy Norge Sivilstatus: Gift, to barn – Ingrid 15 år og Erik 13 år. Bosted: Stokka i Stavanger (Foto: Anne Buckle)

LAGSPILLER: Nina Gravdal er glad hun som letesjef i et nytt selskap i Norge har fått anlednining til å plukke de medarbeiderne hun mener passer inn i leteteamet og med Suncors selskapsverdier. – Uten gode fagfolk rundt deg er du ingenting, sier Gravdal. (Foto: Anne Buckle)

Av Line Njaa Viste

– Det er kjekt å oppleve suksess i selskapet, men jeg har ingen personlig drøm om å gjøre et storfunn. Ingenting av det du gjør er uansett en personlig bragd – du er jo alltid med i et team. Også er jeg nok ikke blant dem som tar av først heller, sier letesjefen i Suncor Energy Norge.

Dessuten kan hun ikke fordra å se seg selv på bilder.

A-menneske
Nina Gravdal er et utpreget a-mennneske. Hun er oppe mellom klokken 05.30 og 06.00 hver ukedag – fordi hun våkner da. Hun synes det er fint å ha litt tid for seg selv før mannen og barna står opp. Hun koker seg en kopp te, leser litt i avisen, ser kanskje nyhetene på tv og smører matpakker til ungene. Erik på 13 år og Ingrid på 15 år står alltid opp til ferdigsmurte skiver – selv om hun vet at hun skjemmer dem litt bort med det. I bilen på vei til jobb og skole hører de som regel på musikkanalen NRJ. Nina lukker ørene for en del av tekstene, for dem synes hun fint lite om.

– Jeg har sagt det til ungene også: hadde det vært på norsk hadde det vært helt forferdelig. Men jeg må jo innrømme at jeg synes noen av melodiene svinger.

Når hun er på plass på kontoret i det gamle Smedvigbygget i Stavanger og dagen er i gang, er hun effektiv fra første stund. Det har hun lært at hun må for at ikke arbeidsdagen skal skli ut.

– Jeg har stort sett alltid normale dager – men jeg har intense dager. Det er nå en gang sånn at når man har familie og barn har dette førsteprioritet. Av og til må en ta ekstra timer til hjelp, men det tror jeg gjelder alle yrker. Du kan få gjort veldig mye i løpet av en dag hvis du er effektiv. 7,5 timer er en del det altså, sier Gravdal.

Tilfeldig yrkesvalg
Og det er tilfeldigheter som har ført Nina Gravdal dit hun er i dag. Selv om oljebransjen hadde begynt å sette sitt preg på Stavanger da hun skulle velge studium på slutten av 70-tallet, hadde hun ikke et målrettet ønske om å ende der. Hun klarte seg greit i realfag på skolen, men sier selv at hun ikke var en utpreget ener.

– Jeg tror jeg var mer nysgjerrig. Jeg synes realfag er spennende, men jeg visste nesten ikke hva geologi og geofysikk var før jeg begynte å studere fagene, innrømmer hun.

Gravdal dro egentlig til Oslo for å studeremarinbiologi, men da hun skjønte hva studiet innebar forstod hun at det ikke var noe for henne.

– Vi måtte ta grunnleggende fag i matte, fysikk og kjemi, og det var en studiekamerat som lokket meg med på en geologiforeles- ning. Jeg kjente at dette interesserte meg, også ble det geologi og hovedfag i anvendt geofysikk.

Med blanke ark
Etter at hun var ferdig med hovedfaget ved Universitetet i Oslo i 1985 har hun jobbet flere steder, blant annet en årrekke i Enterprise før de ble kjøpt opp av Shell, og hun var også utlånt til OLF en periode.

Hvorfor valgte du å gå over til et – i norsk sammenheng- lite leteselskap ?

– Jeg har alltid hatt lyst til å være med på en oppstartsfase. Det å få begynne helt fra scratch og bygge opp en stab og en portefølje, syntes jeg virket spennende, sier Gravdal.

Siden hun begynte i jobben i det som før fusjonen het Petro Canada i 2006, har hun fått være med å bygge opp en organisasjon som i dag teller 35 hoder, et tall som etter planen vil ha økt til 50 innen året er omme. Suncors egenopererte funn har vært gjen- nom først «decision gate» i prosjektet, og ser ut til å gå mot utbygging. I tillegg er selskapet med som partner på to av Centricas funn, henholdsvis i Nordsjøen og på Haltenbanken. Og i den nylige tildelingen i forhåndsdefinerte områder fikk selskapet alt de søkte om. Hvis utviklingen fortsetter kan de ha mye å feire i årene som kommer.

Respekt og tillit
Som leder setter hun respekt og tillit høyest. Også må hun innrømme at hun kan være litt sta.

– Ja, det er vel sånt som andre helst bør svare på, men jeg er nok ikke den som gir meg med det første. Men jeg er veldig glad i å jobbe i team, sier Gravdal.

Har du vært bevisst på å være ambisiøs karrieremessig?

– Nei, det har jeg ikke vært bevisst på. Det handler mer om muligheter jeg har tatt når jeg har fått dem, fordi jeg har hatt lyst til å gjøre det.

At hun er kvinne i en mannsdominert bransje er heller ikke noe hun fokuserer på.

– For meg er ikke det der noen greie i det hele tatt. Jeg tenker ikke på det. Menn er kolleger på lik linje med kvinner.

Så kjønnskvotering har ikke noe for seg?

– Jeg er usikker. Jeg er av den oppfatning at de som er best egnet og har lyst tar jobben. Jeg er veldig usikker på om fokuset i forhold til kjønnskvotering har oppfylt sin hensikt.

Effektiv
Selv om hun har satset på jobben, føler hun ikke at hun har måttet ofre noe for å komme dit hun er i dag.

– Jeg tror det der er myter… At for å jobbe i oljebransjen man må ofre noe, jobbe 10 timer til dagen, at det er så krevende og spesielt. Jeg jobber hele tiden sammen med andre, det er jo ikke noe jeg gjør alene. Jeg har et team med meg som er fantastisk: vi trives godt sammen, jobber godt sammen, og har det kjekt sammen. Dessuten kan man være like travel omtrent i hvilken som helst jobb, mener Gravdal.

Er det status å ha det travelt?

– Det har vært sånn så lenge jeg kan huske, men jeg trodde vi var ferdige med det der nå i 2012. En periode var det det eneste svaret du fikk hvis du spurte hvordan noen hadde det: jo, takk, jeg har det travelt. Som om det var veien til lykke og et tegn på at man var vellykket. Det blir helt tullete, og det er et forslitt uttrykk, spør du meg.

– Jeg synes det blir feil at samfunnet skal legge til rette for at man skal fungere. Alle får ta ansvar for sine egne prioriteringer.

Du er effektiv i stedet?

– Ja, vi bruker ikke tid på mye utenomsnakk i møter. Vi får holde oss til saken og bli ferdig med det, tenker jeg.

Så tidsklemma er oppbrukt?

– Ja. Eller, det er greit nok å erkjenne at den er der, men vil du være i den får du slutte å klage, eller gjøre noe med det selv. Jeg synes det blir feil at samfunnet skal legge til rette for at man skal fungere. Alle får ta ansvar for sine egne prioriteringer, sier Gravdal, som ikke lar seg stresse opp for ofte.

– Jeg kan bli stresset hvis jeg mister oversikten. Jeg liker best å ha kontroll og å være i forkant. Jeg misliker hvis det er for mange løse tråder.

Hvordan er du som mor? Skjemmer du bort ungene dine på det jevne, sånn utenom de ferdigsmurte matpakkene?

– Unger i dag er jo generelt bortskjemte. Men mine barn synes nok at jeg er litt streng. Jeg vet hvordan jeg vil ha det, og jeg må ta til etterretning at de ikke alltid er enige med meg. Jeg tror det er viktig med klare retningslinjer. Barn i dag er jo så forhand- lingsdyktige at du kan holde på i en halv evighet hvis du ikke setter foten ned. Men jeg må si at det først og fremst er utrolig kjekt å være foreldre.

Lite utferdstrang
Nina Gravdal har aldri hatt stor utferds- trang, til tross for at hun jobber i et internasjonalt selskap. Når de utestasjonerte kollegene hennes spør hvor hun har bodd i løpet av karrieren, blir de overrasket når de hører at hun har holdt seg i Stavanger.

– Jeg har aldri hatt en spesiell driv for å bo utenlands. Dessuten er det vanskelig å ta med en partner som også skal jobbe. Det blir fort på den enes premisser.

Er du glad i å reise på fritiden?

– Jeg er ikke sånn som har skrekkelig behov for å reise hit og dit, i hvert fall ikke til typiske storbyer og Syden-steder. Jeg er nok mer tilhenger av opplevelsesferier, som safari eller enkelt og greit turer i fjellet.

Familien har vinterhytte i Sirdal og sommerhytte på Sørlandet, som de bruker flittig i ferier. De drar ikke utenlands om sommeren, for Nina synes det blir for varmt. Også synes hun sommeren er så fin i Norge.

Alltid i aktivitet
Aktiv på treningssenter er hun ikke, men hun sørger for å være i aktivitet hver dag. Enten i form av hagearbeid om våren og sommeren, eller gåturer resten av året.

Du følger ikke næringslivstrenden med å sykle Nordsjørittet eller gå Birken?

– Nei, men jeg har registrert at det er all verdens med ritt som er «poppis» for tiden. Jeg tenker at hvis jeg skal gjøre noe slikt kan jeg like godt gjøre det sammen med færre. At det skal være status er helt ubegripelig for meg, det må jo være noe man gjør for sin egen del.

Aktiv har hun for så vidt alltid vært, og det er det faren husker henne best for fra barndommen: at hun alltid var opptatt med noe. Enten det var seiling, friidrett eller trening av travhester.

– Far sa forresten at jeg var veldig snill og grei, men litt sta. Jeg visste hva jeg ville allerede som barn, sier Gravdal.

Ryddig
Når Nina Gravdal går hjem fra jobb, og det gjør hun forresten bokstavelig talt, legger hun fra seg både letesjefrollen og telefonen. På fritiden er hun som alle tenåringsforeldre travel med kjøring og henting til og fra fritidsaktiviteter, men hun sørger også for å legge inn litt alenetid hver dag. Det trenger ikke å være så lenge, men hun må kunne sette seg ned helt for seg selv. Da finner hun gjerne frem en bok – for hun liker å lese – og gjerne noe av norske forfattere, som Roy Jacobsen eller Linn Ullmann. Eller krim, hvis hun vil ha noe enkelt som går inn det ene øret og ut det andre. Også rydder hun. Nina Gravdal liker å rydde.

Er du sånn som har..?

– …Tellekanter? Nei, men jeg skulle ønske jeg hadde det, sier hun med en liten latter.

– Jeg liker struktur. Ting må ha sin plass, sier Nina Gravdal.

Artikkelen er også på trykk i Petromagasinet nr 1, 2012. Likte du det du leste? Klikk her!