Betonginnretninger på norsk sokkel med en vekt på over 4,5 millioner tonn, kan bli forlatt der de er.

Noen av de bunnfaste betonginnretningene på norsk sokkel nærmer seg endt levetid. I årene som kommer må myndighetene ta stilling til hvordan disse skal disponeres, skriver Oljedirektoratet (OD) i en melding.

Totalt er det snakk om 12 bunnfaste innretninger på norsk sokkel. Tilsammen består de av omkring 4,6 millioner tonn betong, får Oilinfo.no opplyst. Dette tilsvarer for eksempel vekten av 12 Empire State Buildings.

To av disse innretningene, Ekofisk T og Frigg TCP2, er allerede vedtatt forlatt på stedet. Vedtaket er gjort gjennom Stortinget.

En av de gjenværende innretningene, Gullfaks C, har for eksempel en totalvekt på 836.000 tonn, der overbygget veier 52.000 tonn, og fundamentet, inkludert ballast, veier 784.000 tonn.

Nå har det blitt utarbeidet en foreløpig rapport i samarbeid mellom OD, Petroleumstilsynet (Ptil) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

I rapporten er det ikke tatt stilling til hva som skal gjøres med betonginnretningene på norsk sokkel når levetiden er over, men det er i hovedsak to alternativer som vurderes: Enten å føre betongen tilbake til land, eller å la det bli værende der det er.

I rapporten er begge alternativene beskrevet.

– Fordelen med ilandføring vil først og fremst være at armeringsjern og eventuelt betong kan gjenvinnes, og at sjøbunnen tilbakeføres til naturlig tilstand. Et alternativ til opphugging og materialgjenvinning kan være å bruke hele eller deler av innretningen til for eksempel brofundament eller for å anlegge kunstig land, heter det i rapporten.

Der går det også fram at det vil på ingen måte være risikofritt å fjerne disse innretningene.

– I verste fall kan en ulykke under klargjøring, reflyting, transport eller riving ha alvorlige følger som tap av liv og negativ miljøpåvirkning. Ilandføring av betonginnretningene for opphugging og materialgjenvinning kan medføre risiko for utslipp til sjø, og rivingsoperasjoner på land vil generere støy og støv. Det kreves tilgjengelig arealer, både på land og i sjø, og det kan oppstå konflikter med nærmiljøet, heter det videre.

Det andre alternativet, å la innretningene bli værende der de er, vurderes derfor også nøye.

– Etterlatelse av betonginnretninger på stedet er et alternativ til ilandføring, som også kan ha sikkerhetsmessige fordeler og være miljømessig akseptabelt. Etterlatelse vil i liten grad påvirke fiskepopulasjoner, men vil kunne komme i konflikt med fiskeriinteresser på grunn av båndlegging av areal. Etterlatte innretninger må påmonteres lys og navigasjonsutstyr, og faren for konflikt med skipstrafikk vil da være relativt liten, heter det i rapporten.