Sammenslåingen av Hydro og Statoil kan gi nye muligheter for norsk leverandørindustri internasjonalt, mens det i Norge kan bli mindre konkurranse og mindre mangfold.

Av: Astri Sivertsen

Knut Aaneland ser både
fordeler og ulemper med
fusjonen.

Det mener Knut Aaneland, bransjesjef for olje- og gassindustrien i næringsforeningen Norsk Industri. Den representerer hovedtyngden av norske leverandører til olje- og gassvirksomheten.

– Vi tror ikke nødvendigvis dette bare er av det gode. Vi får en kunde mindre, sier han.

At det i sin tid var tre oljeselskaper i Norge var svært viktig for å utvikle og holde liv i leverandørindustrien, mener han. Saga ga oppdrag til ABB, Statoil til FMC og Hydro til Aker Kværner.

– Dette har vært veldig viktig for utviklingen av de sterke undervannsmiljøene vi har i Norge i dag. Det er ikke sikkert at fusjonen vil bidra til å opprettholde et diversifisert leverandørmarked og at konkurransen blir like god, sier han.

På det internasjonale markedet tror Aaneland derimot at det kan være en fordel for leverandørindustrien med ett stort oljeselskap. Han viser til at det er mange leverandørbedrifter som har norsk sokkel som sitt primære marked, og som mangler ressurser til å gå ut internasjonalt.

– Det nye selskapet blir så stort at det vil få inngrep i flere lisenser, og det vil få enda større evne og vilje til å ta med seg norske leverandører ut. På vegne av de små og mellomstore leverandørbedriftene i Norge tror jeg dette blir veldig bra, sier Aaneland.

Til slutt legger han til at de to selskapene representerer ulike kulturer, og at Hydro har en over 100 år gammel industriell historie som Statoil mangler.

– Vi håper det blir en likeverdig fusjon, og at Hydros industrielle tradisjoner og kunnskaper får gjennomslag og blir videreført i det nye selskapet.