Mobiltelefon og internett mobiliserer kinesere til protest mot overgrep, tvers igjennom myndighetenes sensurforsøk.

NTB

Myndighetene i byen Xiamen på Kinas sørøstlige kyst hadde neppe ventet at byggingen av en ny, kjemisk fabrikk skulle utløse protester. Men i løpet av et par dager mobiliserte sms-meldinger tusener til protest.

20.000 demonstrerte foran byens rådhus 1. juni med krav om at lederen av byens kommunistparti måtte gå av, mobilisert av mobiltelefon og miljøinteresse. Myndighetene gikk så langt som til å blokkere muligheten for å sende sms-meldinger, men da var det for sent. Mobiliseringen hadde skjedd. Myndighetene besluttet, i hvert fall midlertidig, å innstille byggingen av fabrikken.

Over 400 millioner
Mobiltelefoni har spredt seg som en farsott i Kina som i resten av verden. I 2006 oppga det offisielle nyhetsbyrået Xinhua at over 416 millioner kinesere hadde mobiltelefon, og tallet har trolig økt siden da.

Det har også vært lett å skaffe seg mobiltelefon. Et abonnement kan tegnes i løpet av fem minutter og koster knappe 80 kroner. Det har også vært mulig inntil nylig å tegne abonnement anonymt, slik at myndighetene ikke vet hvem som eier numrene.

Myndighetene har det siste året flere ganger forsøkt å få omgjort regelverket og tvinge alle til å registrere seg, men det er flere ganger blitt stoppet på grunn av motstand fra mobiltelefonoperatørene.

Slavearbeid på internett
Skandalen om slavearbeid på et privat kinesisk teglverk er en av historiene som har rystet verden fra Kina i senere tid. Myndighetene lovet å straffe de ansvarlige og offisielle medier krevde opprydding. Men historien ble ikke avslørt på grunn av kinesiske avis- eller TV-reportasjer.

Det var først da opprørte foreldre som ikke fikk utlevert barna sine, gikk til det skritt å publisere opplysninger om de slavelignende forholdene på internett, at saken begynte å rulle. Opplysningene spredte seg raskt fra en blogg til en annen og tvang til slutt myndigheter og offisielle medier til å reagere.

– Borgerjournalistikk dukket plutselig opp som fenomen for noen år siden, sier Liu Xiaobo, en av dissidentene fra demokratibevegelsen i Beijing i 1989, til nyhetsbyrået AFP.

Blant de effektive midlene som ny teknologi byr på, er fotografier tatt med mobiltelefon. Bilder av politi som banket opp blomsterselgere i millionbyen Chongqing ble ikke publisert i aviser eller på TV, men fant veien til internett. Lokale, offisielle medier fikk forbud mot å omtale hendelsene.

Husokkupanter
Andre historier som sprer seg på kinesisk internett, handler om overgrep fra eiendomsutviklere mot beboere eller bønder som trues med å bli fratatt hus eller landområder.
I senere tid har historier fra Chongqing, Shengzhou og Beijing mobilisert omfattende protester, ifølge nettavisen China Digital Times.

Historien til en 90 år gammel kvinne i Shengzhou som nektet å flytte, mobiliserte 20.000 til protest i forrige uke. Kvinnen har kjempet mot utkastelse siden 2004. På et tidspunkt sto den gamle damen på hustaket sitt med en bensinbombe hun var klar til å tenne på hvis politiet forsøkte å kaste henne ut med makt.

For tiden foregår en lignende historie i Beijing, der beboere er blitt fratatt vann og strøm. Men de har gravd dype grøfter rundt husene og sender ut bilder av seg selv med flasker med gift de sier de vil ta hvis politiet kommer.

Internett er ikke like utbredt som mobiltelefon. Men 137 millioner kinesere var internettbrukere i 2006, ifølge Internett World Stats. Det fantes 104 millioner bredbåndabonnenter.