Det vil vanke kjeft for nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen (Ap) i Stortinget tirsdag.

NTB

På programmet står kontrollkomiteens innstilling om opsjonssaken i Hydro og styreleder Jan Reinås’ avgang. Fra opposisjonen vil statsråden bli møtt med beskyldninger om at departementets eierskapsutøvelse var passiv og mediestyrt. Det hele vil imidlertid ende med at saken blir vedlagt protokollen.

5. august i fjor trakk Jan Reinås seg som styreleder og begrunnet dette med at Andersen hadde gjort det klart at fratreden var en forutsetning for at han ville bidra til å få en avslutning på diskusjonen om opsjonene.
– Jeg opplevde dette som press fra en enkelt aksjonær, sa Reinås.

Eierskapsutøvelsen
– Eierskapsutøvelsen i Norsk Hydro, slik det kommer til uttrykk i forbindelse med avviklingen av selskapets opsjonsprogram og styrelederens avgang, har ikke vært tilstrekkelig profesjonell, eller i tråd med allment aksepterte eierstyringsprinsipper, slår Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fast.

Andersen vil også få kritikk for sin behandling av prosessen i etterkant av vedtaket i styret i Hydro om å avvikle opsjonsordningen.
– Det ser ut til departementet først reagerte på avtalen om avviklingen av opsjonene i det øyeblikk saken ble tatt opp i media og negative tilbakemeldinger ble en del av den offentlige debatten, hevder opposisjonen.

Konklusjonen er at Næringsdepartementets eierskapsutøvelse var passiv og mediestyrt på en måte som er egnet til å svekke tilliten til staten som eier, og som fra selskapets side må fortone seg som i overkant tilfeldig.

Frikjenner Andersen
Selv om kritikken er entydig og sterk, får den ingen konsekvenser for Andersen fordi det rødgrønne flertallet slutter rekkene bak ham. Deres konklusjon er at staten i sin håndtering har opptrådt innenfor rammen av prinsippene for god styring.

Regjeringspartiene støtter seg på det næringsministeren sa i den åpne høringen. Her understreket Andersen at det var riktig å gi styrelederen beskjed om at han ikke ville få statens støtte ved den ekstraordinære generalforsamlingen i fjor høst, og at bakgrunnen for denne holdningen var mer omfattende enn den pågående opsjonssaken.

Ap, SV og Sp viser også til at det var Reinås selv som valgte å følge rådet, og som valgte tidspunkt for sin fratreden.

Opsjonsstrid
Saken havnet i stortingssalen etter at kontrollkomiteen vedtok å opprette en egen sak om dette i fjor høst. Bakgrunnen var reaksjoner og medieoppslag etter Norsk Hydros beslutning om å avvikle selskapets opsjonsordning sommeren 2007.

I alt 35 personer i selskapets ledelse hadde opsjonsavtale. Samlet beløp knyttet til innløsning av opsjoner tiledelt i 2003 og 2004, samt utbetaling knyttet til avvikling av opsjoner tildelt i 2005 og 2006, utgjorde 210 millioner kroner.

Næringsdepartementet reagerte på størrelsen av de beløpene som ble betalt ut, og på at det var gjort flere justeringer i opsjonsavtalens forpliktelser som det ikke var informert om tidligere.

5. august i fjor trakk Jan Reinås seg som styreleder og begrunnet dette med at Andersen hadde gjort det klart at fratreden var en forutsetning for at han ville bidra til å få en avslutning på diskusjonen om opsjonene.
– Jeg opplevde dette som press fra en enkelt aksjonær, sa Reinås.