Klif er bekymret for beredskapen

– Må ta ansvar
Av denne årsak har Klif nå sendt et brev til bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, der de ber om en samlet gjennomgang av beredskapen mot alvorlige oljeutslipp, særlig kystnært og i nordområdene.

– Petroleumsbransjen må ta et helhetlig ansvar for å sikre at beredskapsressursene på norsk sokkel er tilstrekkelige for å ivareta det faktiske behovet. Det er grunn til å tro at det trengs et krafttak for å styrke beredskapen mot akutte oljeutslipp, spesielt ved aktivitet nær kysten og i nordområdene, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.

I brevet blir flere bekymringer listet opp. De er som følger:

• Kystnær petroleumsaktivitet med kort drivtid fra utslippspunkt til sårbare miljøressurser som er vanskelig tilgjengelige for beredskapstiltak.
• Petroleumsvirksomhet langt nord og langt til havs med lang vei for transport av beredskapsutstyr, og utfordringer knyttet til bemanning under vanskelige værforhold i mørketid og med islagt farvann.
• Dagens beredskapsløsninger, særlig for leteboringer, preges av kostbare ad-hoc løsninger som sjelden gir optimal beredskap.
• Det er vanskelig å bygge god nok beredskap i flere nye områder fordi tilgang på ressurser, logistikk og infrastruktur vil sette begrensninger.
– I lys av disse nye utfordringene er det behov for en samlet gjennomgang av beredskapen, heter det i meldingen fra Klif.

Tilstrekkelig?
– Kapasitet, robusthet og teknologi må stå i forhold til de svært krevende situasjoner som kan oppstå dersom ulykken skulle være ute. Petroleumsbransjen må blant annet være i stand til å gjennomføre en vanskelig og langvarig oppryddingsaksjon under svært krevende forhold etter et større oljeutslipp, sier Ellen Hambro.

Klif stiller spørsmål om den samlede beredskapen er tilstrekkelig til å ivareta de faktiske behovene.

– Vi utfordrer petroleumsbransjen til å gi sin vurdering av beredskapen i forhold til de nye utfordringene. Vi mener at bransjen bør ta et krafttak for å styrke beredskapen der det er nødvendig, sier Ellen Hambro.
Klif peker videre på at det er svært mange operatører på sokkelen, der en stor porsjon er relativt små, med utstrakt bruk av konsulentbistand.

– Vi spør om disse organisasjonene har kapasitet og kompetanse til å håndtere en stor og langvarig hendelse, skriver Klif.
De understreker at operatørene generelt har gjort mye bra arbeid for å styrke beredskapen mot akutt forurensning.

Har avdekket alvorlige brudd
– Vi har imidlertid avdekket alvorlige brudd på kravene til beredskap på flere tilsyn. Det er gjort en betydelig innsats for å rette feilene, men vi frykter likevel at bruddene ikke er enkeltstående tilfeller. Verken operatørene eller Klif kan leve med at det er så stor usikkerhet knyttet til dette, heter et videre.

Klif ber Norsk olje og gass om en plan som skal være klar 1. juni i år.

– Klif skal få grundig gjennomgang
Norsk olje og gass lover at Klif skal få den grundige gjennomgangen de spør etter.

– Vi skal gi Klima- og forurensingsdirektoratet en grundig gjennomgang av status for oljevernberedskapen på norsk sokkel. Det er viktig at også Klif får en innføring i alle de omfattende og solide tiltakene som de siste årene er gjennomført innenfor oljevernberedskapen, sier administrerende direktør Gro Brækken i Norsk olje og gass.

– Det skjer en betydelig forskning og utvikling innenfor oljevernteknologi, både når det gjelder tradisjonell oppsamlingsteknologi og dispergering, i NOFO-regi og i de enkelte oljeselskapene. I tillegg utplasseres i disse dager en kapslingsenhet, som er utviklet av oljeindustrien etter Deepwater Horizonulykken, i Norge. Denne vil være nok et verktøy til å forhindre langvarige utblåsninger, sier Brækken i en melding på Norsk olje og gass sine nettsider.

– Totaliteten i den norske beredskapen er viktig. Oljeindustrien bruker betydelige midler og ressurser på beredskap og dette har økt markert de siste årene, blant annet som følge av at det nå drives virksomhet over store områder. Blant annet har selskapene vedtatt en betydelig utvidelse av NOFOs beredskapsressurser gjennom innkjøp, etablering av avtaler med flere samarbeidspartnere, utvikling av nytt utstyr og etablering av nye sentra i nord. Den såkalte Finnmarksmodellen med avtaler med ulike aktører og fiskebåter er bare ett eksempel på dette, sier Brækken.