Framtidas klima avgjøres i Kina, sier norske og andre vestlige politikere. Kan vi kreve at kineserne skal avstå fra å bli rike på samme måte som vi selv ble det?

Av Lars M. Hjorthol, NTB

I løpet av et par år vil Kina passere USA og få verdens største CO2-utslipp. Den asiatiske stormakten sitter med nøkkelen både til frelse og fortapelse for klimaet på jorda.

Hvilken vei det bærer får vi kanskje et hint om i løpet av de nærmeste dagene og ukene.
Kinas statsminister Wen Jiabao er i Japan denne uka. Under besøket vil Kina erklære vilje til å delta i forhandlinger om en oppfølger til Kyotoavtalen, som løper ut i 2012, ifølge den japanske avisen Yomiuri Shimbun.

Forhandlingene om en ny klimaavtale har vært fastlåst i årevis, fordi både USA og store utviklingsland som Kina og India nekter å diskutere framtidige forpliktelser.

Klimaplan
Seinere i april vil Kina legge fram sin egen klimaplan, som ifølge kinesiske embetsmenn vil inneholde konkrete tiltak for å få ned CO2-utslippene. Men det er uvisst om planen vil inneholde konkrete, nasjonale mål.

Den kinesiske ledelsen sender doble signaler. Parolen om å bli rik står ved lag. Og oppskriften for berikelse er den samme som Vesten har fulgt i over hundre år: Rask vekst uten å la seg bremse av miljøhensyn.

Kinesiske myndigheter har for eksempel satset sterkt på privatbilisme, fordi de ser hjemlig bilindustri som en viktig motor for fortsatt økonomisk vekst. Antallet biler i Kina er nesten femdoblet på fem år, fra 4 millioner i 2000 til 19 millioner i 2005, ifølge The Economist.

Med åtte biler per 1.000 innbyggere er det likevel lenge til Kina tar igjen USA, som har én bil for annenhver innbygger.

Høy pris
Samtidig brer erkjennelsen seg, også blant makthaverne i Beijing, om at veksten kan ha en høy pris. Alarmen om lokal forurensing av luft og vann har gått lenge. Nå kommer trusselen om klimaendringer i tillegg.

Rapporten som FNs klimapanel la fram langfredag, om virkningen av en global temperaturøkning, konstaterer at Kina kan tape stort på et endret klima. Tett befolkede økonomiske vekstsentra ligger langs kysten, utsatt for flom og ekstremvær. I tillegg vil den foruroligende raske nedsmeltingen av isbreene i Himalaya ramme vannforsyningen og dermed jordbruket i store deler av Kina.

Kinesiske forskere har lenge pekt på de samme problemene. Klimaendringene kan føre til at matproduksjonen blir redusert med en tredel i løpet av dette hundreåret, konstaterte eksperter fra seks statlige byråer tidligere i år.

Første skritt
Kina har tatt noen første skritt for å begrense utslippene, blant annet med et mål om å øke energieffektiviteten med 20 prosent innen 2010. Energikravene til biler er strengere i Kina enn i USA.
Nicholas Stern, den britiske regjeringens klimarådgiver, mener både Kina og India er i ferd med å ta klimaproblemene langt mer alvorlig.

Det er ikke mulig å løse verdens klimaproblemer uten at de asiatiske gigantene er med på laget. Jens Stoltenberg er på ingen måte den eneste vestlige politikeren som reiser til Kina med løfter om bistand til miljøteknologi. EU, og ikke minst Japan, er også på hyppige klimavisitter for å mane kineserne til å begrense den raske veksten i utslippene.

– Vestens ansvar
Sett fra Kina kan framstøtene oppleves som dobbeltmoral og ansvarsfraskrivelse. Hvorfor skal de avstå fra en utviklingsvei som har gjort vestlige land rike, så lenge Vesten selv ikke i praksis viser vilje til å legge om kursen?

Ifølge klimaforskerne må utslippene kuttes med 80 prosent innen 2050 om vi skal unngå dramatiske klimaendringer. Da holder det ikke bare med kvotekjøp og rensetiltak i Kina. Det krever en teknologisk revolusjon, et farvel til kull, olje og gass som de viktigste energikildene.

De rike industrilandene har hovedansvaret for å løse klimaproblemene, fastslår FNs klimakonvensjon fra 1992, som også USA har sluttet seg til. Hvis/når EU, Japan, USA, og for den saks skyld Norge, i praksis viser at det er mulig å skape utvikling og velstand uten å svi av store mengder kull og olje, vil nok Kina følge etter. Men de vil kreve at Vesten tar kampen på hjemmebane først.