Klimafunn sannsynliggjør utslippskutt

Effekten av klimaendringene kan bli alvorligere enn tidligere forutsatt, viser ny rapport fra FNs Klimapanel. Dette øker sannsynligheten for signeringen av en bindende avtale om utslippskutt under klimamøtet i Paris neste år.

Rapporten, den andre delrapporten i FNs klimapanels femte hovedrapport, omhandler virkninger av klimaendringene på mennesker, natur og samfunn og hvordan vi kan redusere klimarelatert risiko gjennom tilpasning og utslippsreduksjoner.

Foran tidligere klimamøter har kun de færreste hatt reelle forventninger om at en bindende klimaavtale, med derpå følgende utslippskutt skulle bli inngått, men denne gangen er det stadig flere som tror en slik avtale kan bli en realitet. En slik avtale vil redusere den finansielle verdien av hydrokarbonreserver , hvilket også enkelte storbanker har begynt å forberede seg på.

Det vil også bety at de hydrokarbonene det er dyrest å produsere, slik som arktisk ressurser, må bli liggende i bakken. Det er likevel et visst håp for gassressurser, da mange mener gassen kan erstatte kull som energikilde i en overgangstid.

– I framtiden vil naturgass utkonkurrere olje, som vil miste sin status som ”strategisk råvare” og gå over til å bli et ”nyttig produkt.”

Klimaendringene påvirker
Klimaendringene vi har sett de siste tiårene har hatt virkninger på natur og mennesker på alle kontinenter og hav. For eksempel har endrede nedbørsmønstre og smeltende snø og is påvirket både vannkvalitet og vanntilgang i mange regioner, sier den nye rapporten. Ifølge Miljødirektoratets sammendrag, vil ”permafrosten varmes og tines på høyere breddegrader og høyder. Både på land og i vann har mange dyr og planter flyttet på seg eller endret atferdsmønster, og endringene i klimaet gjør også at det finstilte og komplekse samspillet mellom artene påvirkes. Dette vil kunne ha betydning for økosystemenes evne til å støtte funksjoner som er viktige for mennesker og natur, for eksempel naturlig beskyttelse mot flom.
Avlinger har blitt redusert på globalt nivå. Noen studier viser at avlingene har økt på høyere breddegrader, men det er ikke kjent om nettoeffekten i disse områdene er positiv eller negativ.”

Rapporten slår fast at både mennesker og natur rammes allerede, at det vil bli verre om ikke tiltak gjøres, og at klimarelatert risiko øker med økende temperatur.

I Miljødirektoratet sammendrag formuleres dette som: ”Jo større temperaturøkning, jo større er den totale risikoen. Noen klimarelaterte risikoer er vesentlige ved en gjennomsnittlig global temperaturøkning på 1 eller 2 grader over førindustrielt nivå. Hvis temperaturen øker 4 grader eller mer, vil risikoene være høy til veldig høy.”

Fem årsaker til bekymring
Klimapanelet har listet opp fem «Reasons for concerns (RFC).» Disse er:

• Skade på unike og truede systemer: Isbreer, korallrev, små øystater og urbefolkning er eksempler på økosystemer og kulturer som er utsatt
• Ekstreme værhendelser: Klimarelatert risiko fra ekstreme værhendelser, som hetebølger, ekstrem nedbør og flom ved kysten
• Ulik fordeling av konsekvenser: Noen områder eller folkegrupper vil rammes spesielt hardt mens andre opplever mindre endringer, eller vil til og med oppnå fordeler.
• Samlede globale virkninger for økonomi og naturmangfold: Utbredt tap av naturmangfold og virkninger
• Irreversible hendelser i stor skala: Vippepunkt som for eksempel smeltingen av innlandsis på Grønland eller Arktis og regnskog i Amazonas

Det følgende er Miljødirektoratets sammendrag av de viktigste funnene i rapporten:

Økte skadevirkninger fra mer nedbør og flom
Skadevirkninger fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. For lavtliggende land og mindre øystater vil tilpasningskostnadene kunne utgjøre flere prosent av bruttonasjonalproduktet. Antall mennesker som rammes av store elveflommer vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse.

Skjerpet konkurranse om fisken
Fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Ved temperaturøkninger på mer enn 2 grader vil også havforsuring utgjøre en vesentlig risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for polare økosystemer og korallrev. Dette vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser mens andre vil dra fordeler av dette.

Naturmangfoldet kan gå tapt også på land og i ferskvann
Risikoen for at en stor andel planter og dyr på land og i ferskvann dør ut, vil øke, spesielt når klimaendringene virker sammen med andre stressfaktorer som for eksempel endring i leveområder og forurensning. Risikoen øker med økende temperatur. Blir det mer enn 2 grader varmere, vil mange arter ikke kunne forflytte seg til områder med egnet klima. De som ikke klarer å tilpasse seg raskt nok, vil minske i antall eller dø ut (se figur 3). Dette vil kunne ha betydning for økosystemenes evne til å støtte funksjoner som er viktige for mennesker og natur, for eksempel naturlig beskyttelse mot flom. Tilpasningsevnen kan økes ved å redusere andre stressfaktorer, men risikoen vil ikke kunne elimineres helt.

Mangel på mat og vann
Klimaendringer vil redusere tilgangen på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men virkningene kan være positive i enkeltområder. Samtidig øker verdens behov for mat raskt. I tropene vil matsikkerheten også trues som følge av at fiskebestandene har flyttet mot polene. Hvis temperaturen øker mer enn 4 grader, vil risikoen for matsikkerhet være høy både på globalt og regionalt nivå.

Helsa påvirkes
Fram til midten av århundret vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer. I løpet av århundret vil klimaendringene føre til dårligere helse i mange regioner og spesielt i de fattigste landene. Eksempel på virkninger på helse er økning i skade og død fra hetebølger og skogbranner, underernæring i fattige regioner som følge av redusert matproduksjon og sykdommer som smitter via vann, mat eller insekter. I byer vil luftforurensning være en klimarelatert risiko. Med dagens utslippsutvikling forventes det at det i 2100 vil være umulig å gjøre normale utendørsaktiviteter i noen deler av verden i deler av året.

Økonomisk konsekvenser og økte forskjeller
Klimaendringene forventes å redusere økonomisk vekst, heve matprisene som følge av svekket matproduksjon og bremse reduksjonen i fattigdom. Klimaendringene vil forverre fattigdom i de fleste utviklingsland. Nye «fattigdomslommer» vil oppstå i land med økende inntektsforskjeller enten disse er utviklingsland eller industrialiserte land. Forskjeller mellom rik og fattig vil øke.

Flere mennesker på flukt og økt fare for konflikter
Klimaendringer vil i løpet av dette århundret sende flere mennesker på flukt. Rapporten sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig ved å forsterke virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang.

Effektiv tilpasning krever gode og langsiktige planer
Klimarelatert risiko varierer fra region til region og må skreddersys for lokale utfordringer. Alt fra individer og næringsliv til lokale og statlige myndigheter har roller som utfyller hverandre i planlegging og gjennomføring av tilpasningstiltak. Utilstrekkelig eller kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning. Rapporten identifiserer en rekke barrierer for tilpasning, for eksempel begrensete ressurser, manglende integrering og koordinering av styringssystemer, ulik oppfatning av risiko, høy grad av usikkerhet, konkurrerende hensyn og fravær av «ildsjeler».

Tilpasning og utslippsreduksjoner må sees i sammenheng (se Figur 4) slik at det velges løsninger som fortrinnsvis bidrar både til tilpasning og utslippsreduksjoner, for eksempel renere energikilder som gir mindre luftforurensning eller vern av økosystemer for karbonlagring.

Både tilpasning og raske utslippskutt er nødvendig
Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger vil kunne tilpasse oss. Klimapanelet slår fast at dersom temperaturen øker med 4 grader eller mer, vil vi oppleve svært alvorlige virkninger som kan være irreversible. Vi kan ikke tilpasse oss alle endringer i den verdenen vi er i ferd med å skape med dagens utslippsutvikling. Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene for å kunne begrense temperaturøkningen til 2 grader.

Alle funn har middels, høy eller svært høy faglig sikkerhet. Faglig sikkerhet består av enighet og bevis (se faktaark «Om begrepene faglig sikkerhet og sannsynlighet»).