Etter intens tautrekking er partene i klimaforhandlingene på Stortinget endelig enige om et forlik. Langt større klimakutt skal tas på hjemmebane.

NTB

– Dette er et historisk øyeblikk, sa Venstre-leder Lars Sponheim da innholdet i avtalen ble presentert torsdag morgen.

Skjerpede nasjonale forpliktelser er et av hovedpunktene i klimaforliket. Omtrent to tredeler av Norges utslippsreduksjoner skal tas nasjonalt. Dette betyr at regjeringen går med på at Norge er forpliktet til et CO2-kutt på fra 15 til 17 millioner tonn i 2020 når skog er inkludert. I klimameldingen la regjeringen opp til et nasjonalt kutt på fra 13 til 16 millioner tonn.

– Norge har et spesielt ansvar for å feie for egen dør og ikke bare bidra internasjonalt ved kjøp av kvoter, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten.

– Kvalitet ved systemet
Høybråten, Sponheim og Høyre-leder Erna Solberg la ikke skjul på at forhandlingene hadde vært tøffe. Samtidig berømmet de regjeringen for viljen til å inngå forlik, selv om de rødgrønne har flertall på Stortinget.

– Dette er ikke en avtale vi måtte ha, men en avtale vi sterkt ønsket oss. Det er en kvalitet med det norske politiske systemet at partiene bredt inngår forlik om viktige temaer som pensjon og miljø, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Fremskrittspartiet var som eneste parti på Stortinget utelatt fra klimaforhandlingene.
– Frp har satt seg selv på sidelinjen ved ikke å akseptere Kyoto-avtalen. Når man ikke mener det er viktig med en grunnmur, kan man heller ikke bygge hus, sier Stoltenberg.

– Ikke punktum
Mens Høybråten uttrykte frykt for at regjeringens satsing på vern av regnskogen vil kunne bli en gjøkunge som fortrenger andre viktige tiltak i fattige land, ville ikke SV-leder Kristin Halvorsen si hva hun mener er avtaletekstens svakere punkter.

– Det er det ingen grunn til. Dette er et klimaforlik som gjør at vi kommer mange skritt framover på flere felt, men det er ikke noe punktum. Miljøbevisstheten, forslagene og utviklingen på dette feltet har økt enormt det siste året.

– Har forhandlingene om klimamelding og klimaforlik vært tøffest innad i regjeringen eller på Stortinget?
– Vi har vært et godt lag innad i regjeringen. Alle har sett at dette er noe vi tjener på, sier Halvorsen.

NTB vet at det særlig er to punkter som har vært krevende i forhandlingene. Det ene dreier seg om størrelsen på klimakutt i Norge. Det andre handler om å binde opp utgifter på framtidige budsjetter.
– Det har vært viktig å følge opp med virkemidler og tiltak som koster penger, gjennom forpliktelser på kommende budsjetter. Men vi er klar over at det er vanskelig for en regjering å gjøre dette, sier Høybråten.

LO fornøyd
LO-leder Roar Flåthen sier seg fornøyd med at det ble et klimaforlik og mener forliket er en forutsetning for å møte klimaproblemene.
– Vi er spesielt fornøyd med at det er enighet om en sterkere satsing på fornybar energi. Dette må være starten på å gjøre Norge til et gedigent laboratorium for nye fornybare energikilder, sier LO-lederen.

Han understreker at flere av tiltakene det er enighet om, er i tråd med LOs klimastrategiske plan.

Karbonnøytralt 2030
Klimaforliket innebærer at Norge fremskynder målet om å bli et karbonnøytralt samfunn fra 2050 til 2030. Her er andre sentrale punkter i klimaavtalen:

*Avgiften på autodiesel og bensin går opp. Diesel med 10 øre literen, mens bensinavgiften går opp med 5 øre.

* Forskning på fornybar energi skal trappes kraftig opp med 70 millioner kroner i år, 300 millioner til neste år og til minimum 600 millioner kroner i 2010.

* Innsatsen for å stoppe avskoging i utviklingsland økes med om lag 3 milliarder kroner årlig.

* Det settes av 150 millioner kroner til et demonstrasjonsprogram for utvikling av havvindmøller og andre umodne energiteknologier.

* Belønningsordningen for storbyer som satser på kollektivtransport blir fordoblet under forutsetning av at det inngås bindende avtaler om tiltak for å redusere biltrafikken.

* Bevilgningene til jernbane vil bli økt med 250 millioner kroner neste år.

* Regjeringen gjenopptar forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater for fornybar kraftproduksjon. Hvis man ikke lykkes med dette innen 1. juli 2008, skal regjeringen innføre en ny ordning som legger til rette for utbygging av like mye fornybar kraft som en ordning med grønne sertifikater ville ha gjort.