Tallene for petroleumsframtiden i nord er forlokkende, men mye skal på plass om mulighetene dette gir for vekst på land skal realiseres.

Denne saken står også på trykk i Petromagasinet nummer 8, 2012.

– Det er viktig at man har slike rapporter, slik at samfunnet har muligheten til å tilpasse seg det som kommer, sier Kjartan Mikalsen,

Det er i nord Velferds-Norge i framtiden bygges, sier Kjartan Mikalsen i Pro Barents.

forretningsutvikler i Pro Barents til Petromagasinet.

– Det er også en nyttig oversikt for leverandørindustrien, som dermed får et tidsperspektiv på det de gjør, legger daglig leder i Petro Arctic, Jan Egil Sørensen til.

Sammen med styreleder i Petro Arctic, Arvid Jensen, har karene har tatt seg tid til en liten prat om hvilke konsekvenser den kommende offshore-boomen i nord vil ha på land.

– Som det fremgår av tallene, er det i nord Velferds-Norge i framtiden bygges, sier Mikalsen.

– Men å utvikle den infrastrukturen som kreves, er ikke Nord-Norges ansvar alene. Dette er et nasjonalt prosjekt, slår han rolig fast, og lister opp:

– Det trengs adekvate flyplasser, farleder til basene, skikkelige veger og et strømnett som kan levere kraften som trengs. Han håper de statlige institusjonene som har ansvaret for de ovennevnte; Avinor, Kystverket, Vegvesenet og Statnett klarer å snu seg fort nok, så manglende infrastruktur ikke blir et hinder for vekst og utvikling.

– Må være i forkant
– Dessuten må lokalsamfunnene aktivt med, og være i forkant av utviklingen, påpeker Sørensen.

– Først og fremst må de må sørge for å ha arealer tilgjengelig. Baser og industriområder forutsetter tilgjengelige arealer. For ikke å snakke om areal for boliger, sier han, med klar adresse til lokalpolitikere over hele Nord-Norge. Mikalsen nikker samtykkende.

– Med en tidobling i det nordnorske markedet innen 2030, fra 30 til 300 milliarder kroner årlig, må den eksisterende industrien flytte med. Det betyr vi får en mer permanent industrietablering i nord enn det vi har sett til nå, hvor selskaper har etablert seg i nord i takt med kontrakter, men få av disse har blitt permanente etableringer. Dette tror Mikalsen det blir en endring på nå.

– Markedet blir større. Lengst nord er mange av kontraktene idag knyttet til Goliat, men vi ser at stadig mer kommer. Hovedbildet fra rapporten viser at dette ikke er forbigående, men vi er ennå i en tidlig fase.

Vil mangle arbeidskraft
– Når nord får den utviklingen, kommer også utfordringen; å skaffe nok arbeidskraft, advarer Sørensen. Han ser for seg to parallelle veier å gå for å håndtere dette; få kompetente folk til å flytte nordover og etablere seg, samtidig som det satses på gode utdanningstilbud.

– å etablere gode utdanningstilbud vil bli avgjørende for om dette blir en suksess, sier han, og får øyeblikkelig støtte fra styreleder Arvid Jensen.

– Vi trenger en kraftig omstilling i utdanningssystemet, en omstilling hvor man bruker mer av ressursene på de næringene som er i vekst og der hvor behovet er, sier han, og utdyper:

– Myndighetene har en enorm oppgave i å prosjektorientere- og bygge utdanninger som er rettet inn mot petroleumsnæringens behov, og å endre plan- og beslutningssystemer slik at de fungerer i henhold til den effektiviteten som næringslivet må kunne forlange.

Krever endring i plan- og beslutningssystemer
Jensen frykter byråkratisk sendrektighet kan skape problemer for den kommende industriutviklingen.

– Hovedutfordringen er at norske planer og beslutningssystemer er ikke bygget for hurtig vekst, de er bygget for stabilitet, det vil si svak oppgang eller nedgang. Dette vises veldig tydelig med den utviklingen vi har i nord, hvor det offentlige ikke klarer å henge med i forhold til infrastruktur og utdanning. Paradoksalt nok klarer man å omgå rigide og trege systemer i andre sammenhenger som et OL, men man klarer det ikke når det gjelder næringsvirksomhet.