Kinesisk politi har arrestert 168 personer, anklaget for medvirkning til slaveri. En vanligvis forsiktig kinesisk presse krever nå at hoder må rulle i den stadig voksende skandalen.

NTB

Avsløringene de siste ukene om at kinesiske arbeidere er blitt holdt under grusomme slavevilkår, har sjokkert en hel verden.

Kinesisk politi har de siste ukene reddet 568 mennesker, inkludert 22 barn, fra fengselslignende arbeidsplasser i provinsene Shanxi og Henan. Voksne og barn har blitt tvunget til å arbeide under umenneskelige forhold, på arbeidsplasser i teglverk, gruver og plantasjer. Arbeiderne ble holdt innesperret, fikk minimalt med mat og ble ofte direkte mishandlet. Mange av arbeiderne skal ha vært kidnappet.

Ansvar
– Hvem skal påta seg ansvaret for denne forbrytelsen som har pågått i over et tiår, skriver avisa The Southern Metropolis Daily. Avisa slår fast at noen av de lokale tjenestemennene som nå skryter av å ha reddet arbeiderne, i virkeligheten i lang tid har lukket øynene for menneskehandelen.

– I mange land ville en slik skandale være nok til å utløse en større politisk krise og mistillit. Men her i Kina har vi fortsatt ikke sett en person gå av, skriver avisa.

Regjeringen har sendt et spesialteam til provinsene for å etterforske overgrepene og har gitt de over 500 frigitte arbeiderne 1000 yen (nærmere 800 kroner) i såkalte «sympatipenger», ifølge Beijing News.

Men kritikken øker altså mot myndighetene, fordi mange rapporter viser at lokale myndigheter har medvirket direkte eller indirekte. En av eierne av slaveteglverkene, som nå er pågrepet, er for eksempel sønn av den lokale partisekretæren i kommunistpartiet. Og kritikerne mener også at menneskehandelen ikke hadde kunnet pågå uten i forståelse med myndighetene.

Forsømmelse
– Det er lett å se at det er snakk om forsømmelser fra de lokale myndighetene og endatil et samarbeid mellom tjenestemenn og kriminelle, heter det i en kommentar i den lokale avisa Peoples Dailys nettutgave ( http://www.people.com.cn./ .).

Andre aviser, som dagsavisa Guangzhou mener at overgrepene viser at statens kontroll over landlige områder er svekket.

– I enkelte byer og landsbyer er det oppstått et maktvakuum som kriminelle krefter har benyttet for å blomstre opp og til å få kontroll, skriver avisa.