Utenom ordinære budrunder forhandlet det norske seismikkselskapet Petroleum Geo-Services) PGS seg fram til lukrative oljeavtaler i den lille afrikanske øystaten São Tomé og Principe. Et eller annet sted er det noen som har tjent store penger, og det er i alle fall ikke São Tomé og Principe, mener Norwatch.

Myndighetene i den lille øystaten São Tomé og Principe i den oljerike Guinea-bukta utenfor Vest-Afrika er bundet på hender og føtter av avtaler inngått med det norske seismikkselskapet PGS. De internasjonale selskapenes kniving om de fete afrikanske oljeavtalene handler om gode politiske kontakter. Og det hadde PGS, skriver Norwatch.

Fram til 2011 har PGS eksklusiv rett til å kartlegge havbunnen rundt São Tomé og Principe. Med andre ord har ikke myndighetene anledning til å tildele utvinningstillatelser uten at seismikken er skutt av PGS.

Etter det Norwatch forstår benyttet PGS en kanadisk mellommann som brohode på øya. Kanadieren hadde nære kontakter helt inn landets i presidentfamilie, og det var på denne måten PGS lyktes å lande sine kontrakter. Uten å ha gått igjennom en budrunde.

PGS begynte sitt engasjement på øya allerede i 2001, da selskapet signerte to gullkantede avtaler med regjeringen i landet.
Den ene avtalen gjaldt seismiske undersøkelser der PGS fikk rett til å kartlegge havbunnen av landets territorialfarvann, og selge dataene til den internasjonale oljebransjen.
Den andre avtalen ga PGS førsterett til tre oljeblokker i landets farvann, i områder som PGS fritt kunne velge.

Da den nyvalgte presidenten Fradique de Menenez lanserte sin kampanje mot den forrige regjeringens oljeavtaler, i 2003, ble produksjonsavtalen til PGS ble kjent for omverdenen. Da kom det også fram hvor gode betingelser nordmennene hadde fått.

Den nyvalgte presidenten regnet avtalene å være svært urettferdige, og et røverkjøp for PGS. Myndighetene ga derfor et amerikans advokatkontor oppdraget med å gjennomgå blant annet PGS avtalene. Den Verdensbank-støttede rapporten vurderte avtalen som «ekstremt ensidige» i São Tomés disfavør og nevnte flere forhold som både var uvanlig i forhold til standarder i bransjen og ufordelaktige for regjeringen.

Etter at Dagens Næringsliv i 2003 gjorde en lengre artikkelserie på innholdet i kontraktene, valgte PGS å selge seg helt ut av avtalen som gjaldt oljeproduksjon.

Men i følge Norwatch drives selskapet som kjøpte opp produksjonsavtalen PGS hadde på São Tomé av den samme mannen som hadde forhandlet fram kontrakten på vegne av PGS.

Kanadisk mellommann
Overføringen av rettighetene fra PGS til den kanadiske mellommannen ble til og med gjort uten at myndighetene kunne gripe inn. Dermed sitter São Tomé i dag med en partner de ikke ønsket. Nå venter det nye selskapet på å bli operatør i de mest lovende områdene på hele landets sokkel.

PGS benekter overfor Norwatch at den kanadiske næringslivsmannen skal ha representert det norske selskapet i forhandlingene med myndighetene i landet, og sier at deres engasjementer på øya er helt i tråd med standarder i bransjen.

Norwatch mener at flere av punktene som ble kritisert i analysen ikke endret i de nye avtalene.

Et eller annet sted er det noen som har tjent store penger, og det er i alle fall ikke São Tomé og Principe, heter det i artikkelen.

São Tomé signerte en avtale med norske PGS, men endte med et nystartet selskap de aldri hadde bedt om. Slike uforutsette overføringer av rettigheter mellom selskaper kan bare skje i uerfarne land som ikke har bygget opp et oljelovverk.

Ifølge geolog i det norske Oljedirektoratet, Erling Kvadsheim, vil det i Norge være umulig å overføre avtaler seg imellom på måten som skjedde på São Tomé. Der er det strenge norske lovverket som forhindrer at potensielt ukvalifiserte selskaper kjøper seg inn i rettigheter i Nordsjøen.

– Jeg er redd slike skifter har vært vanlig en del steder i verden. Det er iallfall noe vi advarer imot i de tilfellene vi gir råd til andre lands myndigheter, sier Kvadsheim til Norwatch.