Regjeringen mener at velferd og skole får et løft når kommunene får mer å rutte med. Men NHO frykter for lønnspress og Høyre for rentepress.,NTB

Det store grepet i neste års statsbudsjett er at kommunene får 5,7 milliarder kroner mer i frie inntekter. De siste 2,4 milliardene som den rødgrønne regjeringen har flyttet på i forhold til Bondevik-regjeringens budsjettforslag, går i hovedsak til billigere barnehage, fattigdomsbekjempelse og arbeidsmarkedstiltak.

Regningen sender regjeringen til skattebetalerne, først og fremst til personer med 1 million eller mer i personinntekt, ifølge regjeringen.

Rente-rabalder
Høyre var raskt ute med å kritisere statsbudsjettet. Høyre-leder Erna Solberg og finansminister Kristin Halvorsen (SV) havnet i en het rentediskusjon under debatten i Stortinget torsdag.

Solberg mener at budsjettet betyr en dobbeltsmell for folk flest, fordi folk både må betale mer i skatt, samtidig som budsjettet øker sannsynligheten for raskere rentehopp.

Det fikk finansminister Kristin Halvorsen (SV) til å reagere:
– Markedene må høre på meg, og ikke på opposisjonen, sa hun etter å ha advart opposisjonen mot å antyde at budsjettet vil øke renten.

Halvorsen kunne senere lene seg til støtte fra ekspertene. For mens Oslo Børs var upåvirket, konkluderte seniorøkonom Knut A. Magnussen i DnB NOR Markets sin markedsanalyse med at verken statsbudsjettet eller torsdagens inflasjonstall fra SSB vil ha betydning for renteutsiktene.

Frykter lønnspress
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er på sin side redd for at løftet i kommuneøkonomien vil gjøre vårens hovedoppgjør vanskeligere.

– Men jeg er betenkt over de store overføringene til kommunene. Husk at kommunal sektor er veldig arbeidskrevende. Vi har ikke nok hender. Og større etterspørsel etter arbeidskraft enn vi har, vil utløse et press på lønningene, sier NHO-president Erling Øverland til NTB.

LO-leder Gerd-Liv Valla tilbakeviser problemstillingen, og viser til at det er 600.00 personer på deltid og reduserte stillinger, og at mange av disse ønsker å jobbe mer.

Finansministeren mener at økningen i fagforeningsfradraget er et bidrag til et ansvarlig lønnsoppgjør.

– Vi ønsker å få til et oppgjør som ikke fører til at veksten i kommunene spises opp av lønnsøkninger. I den forbindelse er det viktig med et godt organisert arbeidsliv, sier Halvorsen.

Skattereformen
Halvorsen mener regjeringen vil gjennomføre skattereformen på en langt mer rettferdig måte enn Bondevik-regjeringen.

– Skattesystemet skal ivareta viktige fordelingshensyn. De som har høye aksjeinntekter og formuer, bør bidra mer til fellesskapet enn i dag, sa hun da hun la fram budsjettet.

Næringslivet hadde en annen oppfatning. Både fra Bedriftsforbundet og NHO ble budsjettet kritisert for å være kortsiktig, ved å legge for stor vekt på fordeling og velferd, og for liten vekt på langsiktighet og verdiskaping.

Uten endringer
Reaksjonene fra opposisjonen var ellers som ventet torsdag. Høyre kalte forslaget en venstredreining av norsk politikk. Frp mente at endringene var «puslete». KrF var rasende over at regjeringen kutter i deres hjertesaker, særlig kontantstøtten, mens Venstre mener at budsjettet ikke sier noe om hvem som skal skaffe verdiene som skal fordeles.

Det betyr likevel så lite. For når statsbudsjettet for neste år skal vedtas i Stortinget, er det denne gangen ingen tvil om utfallet. Regjeringens budsjettendring i Bondevik-regjeringens budsjett blir vedtatt uten sonderinger og forhandlinger på forhånd.