Kronikk: Oppgjørets tiår

Redaksjon

Publisert 14. januar 2011

Verdens energibehov vokser og klimaproblemene står uløst. Men i Norge og resten av den vestlige verden velger vi vekk løsninger som rammer vårt eget forbruk. Er vi villig til å gå ned i velstand for å få verden på riktig kurs? De neste ti årene kan bli oppgjørets tiår., Kronikk av Brian Bjordal, administrerende direktør i Gassco

Verdens energibehov vokser stadig. Tall fra IEA (The International Energy Agency) viser at det globalt ble konsumert energi tilsvarende 12 millioner tonn oljeekvivalenter (Mtoe) i fjor og at nesten ti Mtoe av disse bestod av olje, kull og gass. I 2030 vil konsumet ha vokst til mer enn 16 Mtoe, spår IEA. Denne veksten vil særlig bli drevet av økt energibehov i Asia, Midtøsten, Latin-Amerika og Afrika. For å møte etterspørselen som kommer når disse landene skal opp på europeisk velstandsnivå, må man ty til de ressurser man har: Produksjonen av kjernekraft kan bli doblet de neste 20 årene og Kina har lansert en ambisjon om å bygge 300 kjernekraftverk de neste 40 år.

Å tro at fossil energi er på retur i et globalt perspektiv de neste 20 årene, har ingenting med realisme å gjøre. Kull er energibæreren som har vokst mest de siste ti årene og det til tross for at kullprisen økte med 460 prosent på verdensmarkedet de siste fem årene før finanskrisen. I land utenfor OECD, der energiforbruket øker mest, er kull ofte lett tilgjengelig og til tross for prisstigningen, en relativt rimelig energikilde.

Økonomisk vekst = økt energiforbruk
Som kjent henger økonomisk utvikling og energiforbruk sammen, og økt energiforbruk gir økte klimautslipp. Da blir spørsmålene: Kan klimautslippene tøyles? Kan vi nekte andre i verden økonomisk vekst når vi selv sitter på den grønne gren?

De fleste er enig i at det er umulig, både etisk, politisk og økonomisk. Men vi kan arbeide for å redusere energiforbruket per GDP (gross domestic product) enhet. Statistikken viser at veksten i GDP har vært større enn veksten i forbruket av energi de siste 20 årene. Dette illustreres ved at det i dag er stor forskjell globalt i såkalt energiintensitet. For eksempel bruker Vest-Europa bare halvparten av energimengden som Kina trenger for å produsere en GDP enhet. Kan våre teknologiløsninger hjelpe Kina, og er vi villige til å gjøre den tilgjengelig for dem? Med industrialisering følger urbanisering. I Kina, India og Brasil forlater millioner av mennesker hvert år et liv på landsbygda til fordel for liv i voksende storbyer. Det er ikke vanskelig å skjønne hva dette gjør med energietterspørselen. Det er også lett å forutsi miljøkonsekvensene.

Når planeten slår tilbake
Vi mennesker kan kontrollere naturen på en måte vi ikke trodde vare mulig for 100 år siden. Men det betyr ikke at vi har kontroll. Se bare hvilke konsekvenser orkanen Katrina fikk for New Orleans, eller hvilke effekter vulkanutbruddet ved Eyjafjelljøkull hadde for flytrafikken. Våre moderne samfunn er ikke så robuste som vi tror.

Samtidig trenger vi ikke krisemaksimere enhver situasjon. Når vi til stadighet bombarderes med uttrykk som klimakrise, finanskrise, energikrise, matkrise o.s.v. slutter vi før eller siden å ta inn informasjonen. Alt krisesnakket framstår som støyen fra en global vuvuzela.

Samfunnets holdninger vil alltid utvikle seg. Spørsmålet er hvor lang tid det tar og om endringene får ønsket effekt. Ta 20/20/20-målene, EUs mål om 20 prosent kutt i klimagassutslipp før 2020 sammenlignet med 1990-nivået. Samtidig skal andelen fornybart i energimiksen øke 20 prosent og energiforbruket kuttes med 20 prosent. 20/20/20-målene har en dobbel funksjon. For det første er det en klar målsetting som forteller om vilje til å ta et oppgjør i klimapolitikken. For det andre er det 20-tallene vi vil bli målt etter om 10 år. I 2020 og de påfølgende årene vil vi får svar på om klimaoppgjøret ble noe mer enn lyden av nevnte vuvuzela.

I mellomtiden er det store paradokset at vi er klar over klimaproblemet, men velger vekk løsninger som rammer vårt eget forbruk. Verken miljøvernere eller politiske klimaforkjempere ønsker å fronte tiltak som rammer vårt forbruk. Dobbel pris på bensin og flybilletter lar seg vanskelig selge. I stedet lanseres krevende klimaprosjekter som dessverre ofte krasjer mot økonomisk og teknisk basert realisme.

Oppgjør med velferdsstaten
Hvor lenge vil vi europeere få lever det gode liv? Kanskje ikke så veldig lenge. Selv i økonomiske nedgangstider viser det seg at en økende andel av de offentlige budsjetter i Norge og EU går til velferdstiltak. Men forutsetningen for statens ansvar for folks velferd er at det skapes verdier som står i forhold til det som blir tatt ut i velstand.

Svimlende statsgjeld og enorme budsjettunderskudd viser at mange land har fordelt verdier som ikke har vært der. Men kriseforståelsen varierer og ryddejobben kommer til å gjøre vondt hos mange. Noen har tatt grep i form av velferdskutt, andre klarer ikke helt å innse problemet.

Hva med Europas fremtid? Av de 20 landene med lavest fødselsrate i verden, ligger 19 i Europa. I 2050 vil 1 av 3 europeere være over 60 år. Disse skal forsørges av stadig færre yrkesaktive som allerede sliter med konkurransen fra billigere og mer produktive asiater. Du behøver ikke ha doktorgrad i økonomi for å skjønne at de europeiske velferdsordningene ikke er dimensjonert for framtiden misforhold mellom antall yrkesaktive og dem som skal forsørges.

Til slutt: Oppgjørets tiår er også mulighetenes tiår. Det snakkes mye om hvor mange bedrifter som har tatt kvelden på grunn av finanskrisen. Men tøffe tider gjør også mange virksomheter sterkere og bedre rustet til å møte en krevende framtid.

Selv om jeg kanskje har malt et litt dystert bilde, velger jeg å være optimist. Og uansett hva framtiden måtte bringe, så er en ting er sikkert: Vi får som fortjent.

Petro.no AS

Tjeldveien 32,

4318 Sandnes

Telefon: 468 77 061

Org nr: 918 674 659

Annonsering

Marked

E-post: salg@energi24.no

Kontakt oss

Redaksjonen

E-post: redaksjonen@energi24.no

Ansvarlig redaktør

Glenn Stangeland

Mobil: 932 14 332

E-post: glenn@energi24.no

Journalist/daglig leder

John Økland

Mobil: 46 87 70 61

E-post: john@energi24.no

Abonnement

Nyheter

349/mnd – 3.490/år

Nyheter & Database

790/mnd – 7.990/år

Priser eks. mva

abo@energi24.no

Energi24.no arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk og tekstreklameplakaten.
All annonsering på Energi24.no vil være tydelig merket og skilt fra redaksjonelt innhold.

Kronikk: Oppgjørets tiår

Fått med deg disse sakene?

11 letebrønner i sokkelens nye «hotspot» – nå er kampanjen i gang

154 brønner skal plugges de neste fem årene – disse kampanjene kommer

Girer opp letingen i Barentshavet – opptil ti brønner skal bores i år

Odfjell-toppen: – Vi er i starten av en langvarig oppgangsyklus

Siste fra forsiden

Bruker tre rigger til å bore 59 brønner på Yggdrasil

OneSubsea og Subsea 7 skal utvikle Wisting sammen med Equinor

Inngår ny avtale for Transocean Spitsbergen

Enabler har spuddet Venus i Barentshavet

Forlenger kontrakten til Valaris Stavanger

Pressemeldingen fra departementet: – Et politisk veiskille for elektrifisering

Petro.no AS

Annonsering

Marked

Kontakt oss

Redaksjonen

Ansvarlig redaktør

Journalist/daglig leder

Abonnement

Nyheter

Nyheter & Database

Database

Full oversikt over letebrønner

Full oversikt over rigger

Full oversikt over feltutbygginger

Stillinger