Et stort oppbud av russiske medier var på plass da den norsk-russiske fiskerikommisjonen startet sine forhandlinger om 2006-kvotene mandag.,NTB

Fiskerikommisjonen skal fastsette neste års kvoter for en rekke fiskeslag i Barentshavet, men det er «Elektron»-saken og oppstyret rundt vernesonen ved Svalbard som har fenget interessen til de russiske mediene. Forhandlingene i Kaliningrad ved Østersjøen skal pågå hele denne uka.

«Elektron»-saken
Den norske forhandlingslederen, departementsråd Jørn Krog, tror ikke «Elektron»-saken vil forstyrre forhandlingene på en negativ måte. Heller ikke tror han at gjentatte påstander om russisk overfiske for enorme summer vil gjøre det vanskeligere for kommisjonen å komme i mål. Det ligger dermed an til en uke med forhandlinger nesten som vanlig om Norges og Russlands felles matfat, Barentshavet.

Krog avviser at det er berammet en egen sesjon om vernesonen og «Elektron»-saken, slik det russiske nyhetsbyrået Novosti skrev mandag.

Det er torsken som er den økonomisk viktigste ressursen i Barentshavet, men det skal også forhandles om norsk arktisk hyse, lodde, blåkveite, vanlig uer, snabeluer og kongekrabbe. Det eneste Krog tør antyde om sluttresultatet er at det neppe blir noe loddefiske neste år. Loddebestanden er nå svært dårlig, og det skyldes at det er mye sild i Barentshavet for tiden. Silda har lodde på menyen.

Ulovlig fiske
Problemene i havområdet er knyttet til ulovlig fiske.

– Vi er enige om at et slikt ulovlig fiske foregår, og tiltak for å stoppe dette fisket er vi også enige om på papiret. Det viser seg likevel at det er en vei å gå fra å bli enige om tiltak til at de blir bygd inn i russisk rett, sier Krog til NTB. Fra norsk side vil det derfor bli tatt skritt for å komme videre i arbeidet med å forhindre ulovlig fiske og overfiske.

– Det er viktig å få kontroll over omlastingen som foregår i Barentshavet. Det er på den måten mye av ulovlighetene foregår, sier Krog.

Fiskerikommisjonen bygger sine drøftelser om den biologiske situasjonen for Barentshavet på anbefalingene fra det internasjonale havforskningsrådet ICES.

Med noen unntak er tilstanden i Barentshavet ganske god. Når Krog mener det skal gå greit å komme i mål med kvotene, er det fordi Norge og Russland er enige om en felles forvaltningsstrategi som grunnlag for forhandlingene. Denne forvaltningsstrategien bygger på et føre-var prinsipp.

Tidligere år har Norge og Russland likevel blitt enige om kvoter som er gått til dels langt ut over kvoteanbefalingene fra ICES.

Faktaboks
Her er ICES kvoteråd for 2006, som er grunnlaget for forhandlingene som pågår i Kaliningrad om neste års fiskekvoter i Barentshavet. (I parentes står årets kvoter for noen fiskeslag for de to landene til sammen).
Nordøstarktisk torsk: 471 000 tonn (485.000 tonn)
Nordøstarktisk hyse: Inntil 112 000 tonn (117.000 tonn)
Nordøstarktisk sei: Inntil 202 000 tonn
Nordøstarktisk blåkveite: Inntil 13 000 tonn
Norsk kysttorsk (nord for 62ºN): ingen fangst (21.000 tonn)
Kongekrabbe: I 2005 er den norske kvoten 280.000 krabber og den russiske kvoten 1,4 millioner krabber. Den norske kvoten var uforandret fra året før, mens den russiske kvoten ble økt med 900.000 krabber. (©NTB)