FNs konkrete krav til Norge vil bety en årlig reduksjon i utslipp av klimagasser på ni millioner tonn mellom 2008 og 2012. I fjor var reduksjonen på under et halvt tonn.

NTB

For andre året på rad gikk klimagassutslippene svakt ned i Norge i fjor, men reduksjonen var bare 0,8 prosent fra 2005. FN innfører nå en kvantifisering av utslippene som tidligere ble beregnet i prosent og fjorårets nedgang er under et halvt tonn.

Da SSB og SFT fredag presenterte tallene for utslipp i 2006 ble det opplyst at FN trolig vil fastsette Norges tillatte utslipp etter Kyotoavtalen til 251 millioner tonn CO2 for perioden 2008-2012.

Det betyr at utslippsreduksjonene må heves til et helt annet nivå enn dagens minimale reduksjoner.

– Basert på regjeringens fremskrivning av utslippstallene betyr FNs tall for Norge at vi i gjennomsnitt må redusere utslippene med ni millioner tonn hvert år i Kyotoperioden, sa seniorrådgiver Gisle Haakonsen i SSB.

På spørsmål om hva Stoltenbergs 10 prosents klimaløfte innebærer i tillegg sa Haakonsen at det er noe uklart, men basert på fremskrivningen skulle det tilsi at vi i stedet for ni millioner tonn må redusere med 14 millioner tonn i gjennomsnitt hvert av de fem årene i Kyotoperioden.

Behov for kvotekjøp
Kyotoavtalen fastsatte at utslippene i de fem årene fra 2008 til 2012 maksimalt skal ligge 1 prosent høyere enn utslippene i 1990. Når FN nå fastsetter utslippene i tonn, vil Norges tillatte utslipp ligge på 50 millioner tonn hvert år.

I 2006 var de samlede klimagassutslipp 53,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Regjeringens fremskrivning tyder på at Norges utslipp vil vokse fra dette nivået til 59,2 millioner tonn i 2010. Hvis utslippene holder seg på dette nivået i hele Kyoto-perioden får Norge et behov for kvotekjøp i størrelsesorden 45 millioner tonn for hele perioden.

Med dagens kvotepris vil det koste mellom fire og fem milliarder kroner, men det er ventet at kvoteprisen vil øke i årene fremover.

Ikke Mongstad og Kårstø
I fremskrivningstallene er imidlertid ikke tatt med utslipp fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Til sammen vil de to gasskraftverkene slippe ut over to millioner tonn og fangstanleggene for CO2 er ikke beregnet å komme i drift før på slutten av Kyoto-perioden.

Behovet for kvotekjøp kan dermed overstige de beregnede 9 millioner tonn per år. Regner man inn Stoltenbergs løfte om å senke utslippene med ytterligere 10 prosent mer enn det vi er forpliktet til etter Kyoto-avtalen, vil selvsagt behovet for kvotekjøp øke vesentlig.

I tallene for 2006 er det industrien som kommer best ut med en nedgang på 2 prosent sammenlignet med året før. Det er også registrert en betydelig nedgang på norsk sokkel, men det skyldes primært at produksjonen i 2006 var mindre enn året før.

Transport og fyring trekker i den andre retningen. Nedgangen i utslippene ble også dempet på grunn av utslippene i veitrafikken. Også utslippene fra innenriks luftfart steg betydelig, men disse utslipp fra fly er ikke omfattet av Kyoto-avtalen.