Troen på internasjonale forhandlinger har fått seg en knekk etter sammenbruddet i WTO-forhandlingene. Sånn kan det gå når flere får et ord med i laget.

Av Trygve Mellvang-Berg, NTB

Dagen derpå konstaterte Tribune de Genève at sammenbruddet i WTO-hovedkvarteret har ført multilateralismen ut i krise.

Spørsmålet er hvordan verdens land sammen skal kunne møte store utfordringer som klimaendringer gjennom internasjonale forhandlinger når man ikke engang kan bli enige om et regelsett for en verdenshandel alle gjentatte ganger har sagt at de ønsker seg.

København truer
Særlig fra EU-hold har man trukket sammenligningen mellom WTO-forhandlingene og klimaforhandlingene i København neste år.

EUs handelskommissær Peter Mandelson lanserte Genève-forhandlingene som en første test på «en ny verdensorden» hvor store u-land som Brasil, India og Kina har gjort sitt inntog som stormakter.
? Dette var en generalprøve og vi klarte det ikke, konstaterte utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) overfor NTB da det hele var over tirsdag kveld.

Da forhandlingene startet i Doha i 2001, var målet å få inkludert verdens fattige land i verdenshandelen.

Den såkalte utviklingsrunden skulle gi resultater i form av spesielle vilkår for u-land samtidig som rike land skulle kutte i handelsvridende subsidier og tollmurer.

WTO-laboratorium
Etter sju år virker dette fortsatt som en fjern drøm, men prosessen har gitt andre resultater for u-landene. Det er ikke lenger EU, USA, Japan og Canada som dikterer framtiden for handelssystemet.

Under Cancun-møtet i 2003 var det for første gang u-landene Brasil og India som satte dagsorden og tvang i-landene til å høre. To år senere var det afrikanske land som satte skyhøye amerikanske bomullssubsidier på toppen av prioriteringslisten til WTO.

I Genève ble det ferske WTO-landet Kina for første gang regnet inn blant stormaktene, med base i en splitter ny og imponerende ambassade i den sveitsiske byen.

Samtidig er skillelinjene mellom landene blitt mer uoversiktlige og går gjerne på tvers av den gamle nord-sør-kløften. Denne utviklingen har WTO-forhandlingene vært et slags laboratorium for.

Starten på noe nytt
Sammenbruddet i Genève skyldtes i hovedsak at India og Kina ikke ville bøye av for amerikanske krav, og de gjorde det med en imponerende selvsikkerhet.

I en kronikk skrevet på flyet hjem fra forhandlingene sier utenriksminister Støre at han kan ha vært med på sammenbruddet for én verdensorden og starten på en ny da ministrene ga opp tirsdag kveld etter hele ni dager med tette forhandlinger.

? Nederlaget må mane oss til å utvikle en verdensorden til å bli i pakt med en ny tid, skriver Støre.

Det er åpenbart en mer demokratisk verdensorden, men den understreker det demokratiske problem. Uten kompromissvilje faller det gjerne sammen.

I WTO finnes det allerede et regelverk som vil fortsette å regulere verdenshandelen. Med klimautslippene blir det verre.