I løpet av de 20 årene som er gått siden Brundtlandkommisjonen la fram sin rapport om bærekraftig utvikling, har Norge økt klimagassutslippene og avhengigheten av olje og gass.

NTB

Det viser Statistisk sentralbyrås gjennomgang av 18 indikatorer for bærekraftig utvikling som ble presentert i SSB-magasinet mandag.

Norge er også litt lenger unna målet om å gi 1 prosent av brutto nasjonalinntekt i bistand til fattige land, og importen fra de minst utviklede landene utgjør bare 0,3 prosent av total import til Norge.

Samtidig er omfanget av sur nedbør vesentlig redusert, befolkningen lever lenger og utdanningsnivået er stadig økende.

Global oppvarming
Brundtlandkommisjonen, eller «Verdenskommisjonen for miljø og utvikling», la fram sin rapport ”Our common future” i mars 1987. Kommisjonen definerer bærekraftig utvikling som en utvikling som sikrer behovene til dagens generasjon uten å sette framtidige generasjoners behov i fare. Begrepet omfatter økonomi, sosiale forhold og miljø. I løpet av dette året skal det utarbeides en ny norsk nasjonal strategi for bærekraftig utvikling.

Den globale oppvarmingen vil ha betydelige effekter på både miljø, ressurser og økonomi, heter det i SSB-artikkelen. Norske klimagassutslipp har økt med 8 prosent siden 1990, som er basisåret for Kyoto-protokollen.

Regjeringens framskrivning viser at Norges klimagassutslipp vil vokse fra 53,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2006 til 59,2 millioner tonn i 2010. Men framskrivningen inkluderer ikke utslipp på 2 millioner tonn fra gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad.

Den norske tildelingen i Kyotoprotokollen vil trolig bli på rundt 50,3 millioner tonn. Det betyr at Norge må kjøpe kvoter på minst 45 millioner tonn i perioden 2008-2012.

Økt energiforbruk
Fra 1976 til 2005 økte energiforbruket i Norge med 68 prosent. Veksten i brutto nasjonalprodukt var imidlertid på hele 147 prosent i den samme perioden, slik at energieffektiviteten har økt i forhold til verdiskapningen.

Betydningen av olje- og gassutvinning har økt sterkt siden 1985, og avkastningen fra denne sektoren er nå større enn avkastningen av den produserte kapitalen.

Belastningen av sur nedbør er stadig blitt redusert. Rundt 1980 var tålegrensene for sur nedbør overskredet i 30 prosent av Norges areal, mens tilsvarende tall i 2000 var 13 prosent. Nyere data finnes foreløpig ikke.

Bistand
Norge har som mål å gi 1 prosent av brutto nasjonalinntekt i bistand til fattige land. I 2006 var bistanden 0,89 prosent. Andelen sank selv om bistanden økte med 1 milliard kroner, fordi brutto nasjonalinntekt økte så sterkt.

Total import fra de minst utviklede landene i 2006 var 1,3 milliarder kroner, som tilsvarer 0,3 prosent av all import til Norge. Av dette var 748 millioner kroner, 58 prosent, fra land i Afrika. Høy beskyttelse av landbruksprodukter er en årsak til at Norge scorer lavt på indeksen over handel med u-land.

Utdanning
Utdanningsnivået i den norske befolkningen har økt markant de siste drøye 30 årene. 1970 hadde om lag 7 prosent av den norske befolkningen en utdanning på universitets- eller høyskolenivå. I 2005 hadde dette steget til rundt 24 prosent.

I aldersgruppen 25-29 år har nesten 48 prosent av norske kvinner høyere utdanning. Det tilsvarende tallet for menn i samme aldersgruppe er bare 32 prosent.