Kunnskapsinnhentingen (KI) fra Lofoten, Vesterålen og Senja viser gjennomgående lav miljørisiko. Men det er likevel et betydelig potensial for store miljøkonsekvenser.

– Vurderingene av miljørisiko for aktivitetsbildene i analyseområdet viser gjennomgående lav miljørisiko fordi sannsynlighet for en betydelig eller alvorlig miljøskade er lav, heter det i rapporten fra kunnskapsinnhentingen i Lofoten, Vesterålen og Senja som ble publisert i dag.

– Dette på tross av at konsekvensvurderingene isolert sett viser et betydelig potensial for store miljøkonsekvenser. I dette ligger en begrenset sannsynlighet for oljeutblåsning samt en lav sannsynlighet for en oljeutblåsning som overlapper med de mest utsatte perioder og områder/miljøverdier, heter det videre.

Bunndyr er utsatt
I rapporten er det flere ting som blir nevnt rent miljømessig. Blant annet vil bunndyr være utsatt for boring i området knyttet til de regulære utslippene fra virksomheten.

– I kunnskapsinnhentingen er konsekvenser av regulære utslipp til sjø fra mulig petroleumsvirksomhet i analyseområdet vurdert. Dette er forhåndsgodkjente utslipp, i hovedsak utboret steinmasse med rester av kjemikalier fra boring, og formasjonsvann med naturlige og tilsatte komponenter (produsert vann) fra oljeproduksjon. Resultatene viser at bunndyr som lever på eller i havbunnen vil være utsatt for borekaks gjennom lokal nedslamming av havbunnen, heter det blant annet.

Ved akuttutslipp er det også vurdert konsekvenspotensial for flere typer dyr.

– Det er også vurdert konsekvenspotensial for marine pattedyr (hval, selarter, mv.) og strandmiljø. Forventede konsekvenser for kystsel er gjennomgående moderate (ett til tre års restitusjonstid), men med mulighet for mer alvorlige konsekvenser for utvalgte arter i enkelte områder og måneder. For strandmiljø er forventede konsekvenser små, generelt med restitusjon i løpet av ett år.

– Liten konsekvens for fisk
Ifølge rapporten er konsekvensene for fisk ved et akuttutslipp, relativt lav.

– For fisk er konsekvenspotensialet generelt lavt og målbare konsekvenser er avgrenset til gitte perioder på året. For de verste utslippsbetingelsene som er analysert, er forventet restitusjonstid kort og ikke lengre enn fra ett til tre år. Muligheten for negativ påvirkning av fisk vurderes således som mindre enn for fugl, marine pattedyr og strandmiljø.

Utslipp ved Røst vil være verst for sjøfugl
Det er i kunnskapsinnhentingen gjennomført konsekvensvurderinger der en legger til grunn at det skjer et akuttutslipp. Resultatene viser ifølge rapporten forskjell i konsekvenspotensial mellom ulike geografiske plasseringer og betydelig sesongmessig variasjon.

– Analysene er basert på konservative forutsetninger. Utslipp er eksplisitt modellert som oljeutslipp, selv om det er forventet å finne gass som har begrenset miljøpåvirkning. Det er i analysen ikke tatt hensyn til avbøtende tiltak som oljevern, tidsbegrensninger for leteboring og resultatene er presentert for den måned og art (fugl, marine pattedyr, fisk, standmiljø) med størst konsekvenspotensial. Sjøfugl er mest utsatt, heter det.

– Dette henger sammen med at sjøfugl generelt er sårbare for oljepåvirkning og at det er mye sjøfugl i analyseområdet. Fra samtlige posisjoner er det analysert et potensial for alvorlig miljøskade på sjøfugl. Dette er uttrykt ved at det vil ta mer enn ti år å komme tilbake til samme tilstand som før hendelsen. Et utslipp ved Røst i Lofoten eller utenfor Vesterålen/Troms gir de høyeste konsekvenspotensialene for sjøfugl. Her vil de verst tenkelige utslippsbetingelser gi en restitusjonstid på mer enn 10 år. Forventet skadepotensial for andre områder varierer mellom betydelig miljøskade (tre til ti års restitusjonstid) og moderat miljøskade (ett til tre års restitusjonstid), utdypes det.