Det ble boret rekordmange 65 letebrønner på norsk sokkel i 2009, men funnene blir mindre og mindre. Men alle monner drar, og da blir letekostnadene bare for peanøtter å regne.

LETEBORER: «Rowan Gorilla VI» leteborer på norsk sokkel. Noen ganger tørt, noen ganger funn.

Det norske traff sin sjette tørre letebrønn på rad i januar, disse brønnene vil med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås tall for leteboring og konseptstudier på norsk sokkel ha en kostnad på anslagsvis 2,7 milliarder norske kroner. Med skatteordningen rundt leteboring på norsk sokkel betyr dette at det norske folk må bla opp 2,1 milliarder fra felleskassen for å dekke utgiftene. Men selv om mye penger går ut fra felleskassen, så kommer mye inn gjennom nye funn.

– Antallet letebrønner og summen av ressurser fra disse viser at ordningen med å bidra til norsk leteboring har vært en suksess. Det har vist seg å være god samfunnsøkonomisk politikk å bidra til leting, sier informasjonsdirektør Sigbjørn Aanes i Oljeindustriens landsforening (Olf).

For summen som går ut er betraktelig mindre enn den som kan komme inn i den norske felleskassen.

Inntekter…
På de rekordmange letebrønnene på norsk sokkel i fjor ble det brukt 29,7 milliarder norske kroner. I løpet av leteåret 2009 fant selskapene dog mellom 36 og 94 millioner utvinnbare standard kubikkmeter olje og kondensat og mellom 37 og 154 milliarder standard kubikkmeter gass. Med utgangspunkt i dagens Brent Blend-pris med levering i april ( 73,93 dollar), tilsvarer fjorårets olje- og kondensatfunn inntekter på 258 milliarder norske kroner for oljeselskapene. Gassen vil med Statoils siste oppnådde gasspris på 1,57 kroner per kubikkmeter gi inntekter på 242 milliarder kroner.

… og utgifter
Tar man utgangspunkt i en break even-pris på 50 dollar som utgangspunkt for utgiftene per fat oljeekvivalenter som blir utvunnet fra fjorårets funn, vil overskuddet fra fjorårets funn ligge på 228,5 milliarder norske kroner. Med en break even-pris nærmere 35 dollar per fat vil overskuddet være hele 237,5 milliarder norske kroner.

Fasit
For å stimulere til leting betaler Finansdepartementet tilbake 78 prosent av utgiftene knyttet til leting. Dette skattelettet fører til at selskaper som driver med underskudd, får refundert pengene fra staten, mens selskaper som går i overskudd slipper å betale skatt for pengene som går til leting. 78 prosent av de totale leteutgiftene i fjor tilsvarer 23,1 milliarder kroner. Samtidig skattlegger Finansdepartementet oljeselskapene med 78 prosent for inntektene fra felt i produksjon. 78 prosent av det potensielle overskuddet fra fjorårets letegevinst er 178 milliarder kroner i potensielle skatteinntekter.

– Det er mange uoppdagede ressurser på norsk sokkel, og det vil helt klart være god politikk å fortsette med en slik ordning, sier Aanes i Olf.

Balansekunst
Men, for å få inntektene fra ressursene er det viktig at funnene som blir gjort kommer i produksjon. Sveinung Sletten er informasjonsdirektør i Petoro, og han tror det er balansegangen mellom leting og utvikling av allerede modne felt som er nøkkelen.

– Det er viktig for alle aktører på norsk sokkel å prøve og oppnå en god balanse mellom det å letebore og det å utvinne fra allerede modne felt, forteller informasjonssjef Sveinung Sletten i Petoro til Petro.no.

– Vi skal ikke gi opp håpet om at vi kan gjøre større funn enn det vi har til nå. Og når det gjelder mindre funn må vi tenke nye samlebåndsløsninger for å få lønnsomhet i mindre felt, legger han til.

Selv om Olf er fornøyd med ordningen, og mener den har bidratt der den skulle så understreker Aanes at det også kan gjøres andre ting for å øke utvinning fra norsk sokkel.

– Når man ser hvor mye staten får igjen for dette så vil det også være helt logisk at de bidrar med forskning og utdanning innenfor norsk oljeindustri, avslutter Aanes.