Utenlandsk arbeidskraft inntar norsk sokkel, og manglende språkkunnskap gir livsfarlige situasjoner.

Faggruppen isolatører, stillas- og overflatebehandling, også kalt ISO-fagene, har sett seg lei på petroleumsbransjens økte bruk av utenlandsk, billig arbeidskraft. I lengre tid har det vært kjent at ISO- bedriftene bruker utenlandsk arbeidskraft på de store landanleggene som Kårstø, Mongstad og Melkøya.

Nå ser faggruppen at også offshore- installasjoner øker bruken av utenlandsk arbeidskraft, med overvekt av polske arbeidere.

For å komme offshore må arbeiderne gjennom et sikkerhetskurs, noe som har vært ansett som et sikkerhetstegn for bransjen. Avdelingsleder for Fellesforbundet i Rogaland, avdeling 730, Bjørn Romsbotn, stiller seg undrende til at arbeiderne klarer seg gjennom kurset med minimal språkkunnskap på engelsk.

TAR UTFORDRINGEN: Bjørn Roms- botn frykter utviklingen innen ISO- fagene offshore. (Foto:FELLES- FORBUNDET)

– Sikkerhetskurset er et minimumskrav, men det er tydeligvis mulig å komme seg gjennom dette med svært lite engelskkunnskaper. Gjøa-plattformen er det første tilfellet hvor vi ser at utenlandske arbeidere, polakker, har kommet offshore i stor stil. Med manglende språkkunnskaper og dårlig kommunikasjon kan dette i verste tilfelle få fatale konsekvenser, sier Romsbotn til Oilinfo.

Stor belastning offshore
Han påpeker at mangel på kommunikasjon alltid er kritisk i industrien, særlig når man arbeider offshore. Det er store problemer i kommunikasjonen mellom de norske offshore-arbeiderne og de utenlandske.

– Vi får ofte tilbakemeldinger på at utenlandsk personell verken behersker norsk eller engelsk innen ISO-fagene. Grunnet språkbarrierene er det vanskelig å få utlendinger integrert som en del av HMS- kulturen offshore. Mange av de utenlandske arbeiderne gjenger seg ofte sammen, og integrerer seg ikke med nordmennene. De blir dermed ikke en del av sikkerhetsarbeidet offshore, og vi ser at det er en stor belastning for nordmenn å gå sammen med utenlandske arbeidere fordi de må bruke så mye av tiden sin på å forklare. Det skaper frustrasjon, og mange kvier seg for å reise offshore, forklarer Romsbotn.

– Er det motvilje blant nordmennene som gjør at det blir vanskelig å samarbeide?

– Nei, det er belastningen for de som må bruke tid på å forklare og kommunikasjonen det står på, sier Romsbotn.

ISO-fagene er skviset
Ikke bare offshore-arbeiderne har en utfordring med språkbarrierer. Også landanlegg innen petroleumsindustrien ser en økning i bruk av utenlandsk arbeidskraft.

– årsaken er et press på ISO-bransjen som er skviset både på pris og tid. De blir oppfinnsomme og kreative, og finner nye måter å få ting gjort billigere og fortere. I dag koster det mer for en minstepensjonist på Gol å få en fagmann i huset, enn det gjør for Statoil å ha en fagmann innen ISO-faget i Nordsjøen. Det sier litt om den harde konkurransen i bransjen, og denne stadige nedprisingen utgjør en absolutt en fare for sikkerheten, sier Romsbotn til Oilinfo.

Saken fortsetter under bildet

GJøA- PROSJEKTET: Statoil og leverandør Aker Solutions benyttet seg av utenlandsk arbeidskraft på Gjøa-prosjektet, både under konstruksjon på land og offshore. Nå varsler flere offshore-arbeidere at språkproblemer blant arbeiderne skaper livsfare. (Foto:INGER JOHANNE STENBERG)

Romsbotn sier at også framtidig operatør for Gjøa-plattformen, GdF Suez, er bekymret for utviklingen.

– De registrerer at personellet mangler erfaring i tillegg til at språket er en hindring. I en nødssituasjon kan dette få fatale følger, dersom kommunikasjonen bryter sammen, sier Romsbotn.

Han tror at Gjøa-situasjonen vil være en åpning for økt bruk av innleid, utenlandsk arbeidskraft offshore. Dersom det ikke blir satt en stopper for.

Operatørens ansvar
Petroleumstilsynet (Ptil) har også identifisert at språk er en klar utfordring for petroleumsindustrien, og har gjennom flere tilsyn påpekt forbedringspunkter i henhold til språk.

– Vi så språkproblemer i forbindelse med arbeidet på Melkøya og Ormen Lange-anlegget på Aukra. Her var det utstrakt bruk av utenlandsk arbeidskraft. Man møter de samme utfordringene offshore, sier pressetalsmann øyvind Midttun til Oilinfo.

Han påpeker at det er operatørens ansvar å sikre og påse at språkutfordringer blir håndtert slik at det ikke går ut over sikkerheten.

– Det er ikke vår rolle å komme med en formaning eller mal for hvordan man gjør dette, men det finnes mange måter å løse dette på, sier Midttun.

Ifølge rammeforskriften for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel skal «norsk språk brukes i størst mulig grad i petroleumsvirksomheten. Andre språk kan brukes dersom det er nødvendig eller rimelig for å gjennomføre petroleumsvirksomheten, og det ikke går på bekostning av sikkerheten.»

Dette er endret fra det tidligere «norsk språk bør brukes», for å synliggjøre viktigheten av å kommunisere med norsk fortrinnsvis.

Saken fortsetter under bildet

FRYKTER SOSIAL DUMPING: Hovedtillitsvalgt i Lederne GdF Suez, Vidar Mostrøm, frykter sosial dumping om bord Gjøa-plattformen. (Foto: INGER JOHANNE STENBERG)

Nok med én eller to
Hovedtillitsvalgt i fagforeningen Lederne i GdF Suez, Vidar Mostrøm, er til stede på Gjøa- plattformen, hvor Aker Solutions har leid inn polske arbeidere til å ferdigstille plattformen før produksjon. Det er Statoil som har operatøransvaret for Gjøa i konstruksjonsfasen, og som igjen har leid inn Aker Solutions for å ta seg av arbeidet.

– Vi ble ikke informert om at det skulle benyttes polsk arbeidskraft på Gjøa. Måten det ble oppdaget på var at de plutselig var til stede, forsvant, og var så tilbake kort tid etter. Det vil si at de jobber i rotasjonsordninger som gir alt for mye arbeidstid. Sosial dumping var det første som slo meg, sier Mostrøm til Oilinfo.

– Er det fremmedfrykt blant de norske offshore-arbeiderne?

– Det er sikkerheten som er det store spørsmålet her. Hvordan reagerer de når det kommer en gassalarm. Skjønner de hva de er med på når forskriftene og språket offshore er norsk? spør Mostrøm.

Polakkene er ansatt i et bemanningsfirma kalt Global Works, som er eid av Kaefer Energy. Kaefer Energy er underleverandør av Aker Solutions, som igjen er på kontrakt for Statoil i Gjøa-prosjektet.

– Kaefer har betalt mye penger for sikkerhetskurset til de polske arbeiderne. Når Gjøa- prosjektet er ferdig vil neste kapittel være at Kaefer bruker dem i flere av kontraktene de nylig har inngått med Statoil. Det vil nok hevdes at de ikke finner norske arbeidere til å ta på seg jobben, men sannheten er at Kaefer vil ha verdi for pengene sine når de har betalt for sikkerhetskurset. Ikke misforstå meg, det er flittige folk, men er dette forenelig med sikkerhetsaspektet? sier Mostrøm.

Han mener det hele bunner ned i OLFs overordnede mål om å kutte kostnader.

Varsler saken inn
Nå varsler Fellesforbundet og Romsbotn at de vil bringe saken inn for Petroleumstilsynet.

– Dessverre har ikke tradisjonelle fagforeninger og forbund offshore tatt denne store utfordringen innover seg. Fellesforbundets kamp mot sosial dumping har hatt høy prioritert i flere år, nå ser vi at sosial dumping også er i ferd med å flytte seg offshore. Dette er svært bekymrende, ulykkesstatistikken går nå i feil retning på land, det samme kan fort skje offshore med denne utviklingen, sier Romsbotn.

BEKJEMPER SOSIAL DUMPING: Fellesforbundet varsler at de vil ta saken inn for Petroleumstilsynet. (Foto: INGER JOHANNE STENBERG)