Det globale LNG (liquefied natural gas ) – markedet fortsetter å vokse og forandre seg etterhvert som omsatte volumer øker og flere aktører involverer seg, viser nye tall.

I 2010 ble 223.8 millioner tonn LNG omsatt globalt, en økning på 41 millioner tonn fra 2009, viser International Gas Unions (IGU) «World LNG Report 2010.» Dette er den største år-for-år økningen noensinne, en femti prosent økning fra 2005 (143 millioner tonn omsatt) og skyldes en kombinasjon av nylig ferdigstilte LNG-tog og økt produksjon fra eksisterende LNG-tog, sier rapporten.

Fjoråret startet med et rekordhøyd tilbud av LNG, drevet av Quatar, og sviktende etterspørsel grunnet etterdønninger av finanskrisen og veksten i skifergass fra USA. Imidlertid skjøt etterspørselen i været, og ved utgangen av året importerte konsumentlandene mer LNG enn i det tidligere rekordåret 2008, sier IGU.

Spot, ikke langtidskontrakter
Ifølge IGU har selve markedet også endret seg. Mens LNG tidligere ble omsatt i langtidskontrakter, har en stadig større del av volumene blitt omsatt i spotmarkedet. Mens rundt ti prosent av LNGen ble omsatt i spot i 2005, ble nærmere 20 prosent, rundt 47 millioner tonn, omsatt i spotmarket i 2010.

Rapporten sier også at mens det i 2005 var 11 eksportland og 12 importland som var aktive i spotmarkedet, var tilsvarende tall henholdsvis 16 og 22 ved utgangen av 2010.

Større spredning
LNG-handelen har også spredt seg geografisk, sier IGU. I 2005 eksporterte 13 land LNG; Algerie, Australia, Brunei, Egypt, Indonesia, Libya, Malaysia, Nigeria, Oman, Qatar, Trinidad & Tobago, De forente Arabiske emirater (UAE) og USA. Fra 2006 og fram til 2010 kom også Equatorial Guinea, Norge, Peru, Russland og Jemen inn på eksportørlisten.

I samme periode har Argentina, Brasil, Canada, Chile, China, Kuwait, Mexico, og UAE (!) begynt å importere LNG,. Fra før av bestod importlisten av Belgia, Den Dominikanske Republikk, Frankrike, Hellas, India, Italia, Japan, Portugal, Puerto Rico, Sør Korea, Spania, Taiwan, Tyrkia, Storbritannia og USA.

Rapporten peker videre til den økonomiske veksten i Asia som en nøkkelfaktor i veksten, og peker på Latin-Amerika som et nøkkelområde for fortsatt vekst.