Når Roxar-eier Emerson kikker i krystallkula ser de en verden med automatiserte subsea-felt.

I 2009 kjøpte amerikanske Emerson opp Roxar. Selskapet har totalt 130.000 ansatte, og er blant annet store på prosesstyring og automatisering av produksjonsanlegg, raffinerier og lignende. Med oppkjøpet av Roxar fikk Emerson tilgang til selskapets teknologi, som blant annet handler om subsea- og nedihullssensorer. Nå ser en gruppe på tvers av flere Emerson-eide selskaper på synergiene mellom selskapene, og jobber mot å utvikle helautomatiserte systemer for å drive produksjonen fra offshore- og onshorefelt.

SER I KRYSTALLKULA: Ottar Vikingstad i Emerson. (Foto: HENRIK ARNESTAD SALTHE)

Tre ting
– For å få det til må man ha tre ting; en må ha sensorer, som forteller hva som skjer, logikk eller kontrollsystemer som leser signalene fra sensorene og kan ta avgjørelser på grunnlag av disse dataene, og så må man ha ventiler og aktuatorer som kan påvirke produksjonen. Roxar har sensorene og til en viss grad logikken, mens Emerson sitter på logikken og de aller fleste ventilene og aktuatorene, forteller Ottar Vikingstad, direktør i Emersons globale olje- og gassgruppe, til Oilinfo.

I dag sitter operatører og leser av informasjon fra målerne og styrer ventiler, for eksempel ulike injeksjonsventiler eller produksjons-choken, manuelt. Roxar og Emerson vil overføre kunnskapen som ligger hos produksjonsoperatørene til en programvare som så vil kunne ta avgjørelsene som operatørene i dag tar. Det skal forebygge kompetansetap.

– Alt som finnes av erfaring kan gjøres om til algoritmer; erfaring er ikke så variabelt som en tror. Samtidig som man bruker tid og ressurser på å lære opp nye operatør som kanskje jobber offshore i tre år før de vil på land igjen, kan man parallelt bygge erfaringen inn i kontrollsystemet i en kontinuerlig forbedringsprosess – akkurat som for menneskelig læring. Den store forskjellen er at kontrollsystemet ikke sier opp jobben sin fordi det ønsker høyere lønn eller buker mer tid på familien, sier Vikingstad.

– Først vil man måtte bygge dette inn som en såkalt «open loop», det vil si at systemene gir operatørene råd og vink, men det er operatørene som tar avgjørelsene. Vi arbeider mot et mål om en ekte «closed loop», der systemene tar avgjørelsene, basert på erfaringen vi har lagt inn, sier Vikingstad, og legger til at et slikt system også selvsagt vil kunne overstyres av en operatør ved behov:

– Men målet er at dette kun skal måtte gjøres i helt spesielle situasjoner, og at feltet i utgangspunktet skal kunne produseres og driftes helt automatisk, sier han.

Viktig å begynne ferden
Vikingstad er klar på at det er langt fram til man vil ha fullstendig automatiserte felt, men mener det er viktig å begynne å ta små steg allerede nå. Enkelte prosesser og ventiloperasjoner kan automatiseres først, for å bygge tillit til konseptet.

– Vi kan for eksempel lage en closed loop for å styre injeksjon av korrosjonsinhibitor på bakgrunn av målt mengde vann i brønnstrømmen. Er kunden fornøyd med det, kan en for eksempel gå videre til også å styre choken automatisk på bakgrunn av sandmåling, slik at en hele tiden kan produsere med høyest mulige rater men med ingen – eller akseptabel – sandproduksjon. Vi vil være med på å modne operatørselskapene til å se at dette er framtiden, sier Vikingstad.

Emerson står bak et av kontrollsystemene som er utbredt som plattformkontrollsystem, DeltaV. Slik blir det lettere for Roxar å bygge sine systemer rett inn i kontrollsystemet som allerede er innarbeidet.

– I flere tiår har vi jo hatt ventiler som har operert på egenhånd med egen «intelligens», for eksempel for å styre et trykkfall. Det skjer på et veldig lokalt nivå, og det er ingen som stiller spørsmål ved at dette skjer automatisk. Vi vil ta dette flere steg videre, men det er langt fram med storskala implementering, sier Vikingstad, og sier det vil ta minst 30 år før kanskje rundt 90 prosent av verdens subsea-felt bygges ut med helautomatiserte produksjonsløsninger.

– Utviklingen vil gå gradvis. Det første feltet som er helautomatisert har vi kanskje om 10 år til, så det er langt fram, men om vi ikke begynner i en ende, kommer vi oss aldri dit vi må, forsikrer Vikingstad.