I snart tre år har regjeringen sagt at nordområdene er det strategisk viktigste satsingsområdet for Norge. Men Utenriksdepartementet bruker årlig det mangedobbelte beløp i EØS-kontingent.

NTB

I år og neste år vil Romania og Bulgaria alene motta 5 millioner kroner mer fra UD enn det regjeringen de siste to årene har bevilget til nordområdetiltak. Til Romania og Bulgaria går det 550 millioner kroner, mens nordområdene har vært tilgodesett med 545 millioner kroner de siste to årene.

De norske tilskuddene til de ti landene som kom med i EU i 2004 har de siste to årene vært på 3,015 milliarder, eller 5,5 ganger større enn nordområdesatsingen, viser en gjennomgang NTB har gjort av UDs bevilgninger.

Generasjonsprosjekt
– Hvis jeg kunne brukt to milliarder, skulle jeg gjerne gjort det over natten. Men dette har noe med hvordan budsjettene henger sammen. Kontingenten vi betaler for å være en del av det europeiske samarbeidet på EØS handler om at vi stiller opp for de nye medlemslandene i EU. Disse EØS-midlene skal vi være mye mer bevisst på å utnytte også for norske interesser, sier Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

Både han og Jens Stoltenberg (Ap) har flere ganger understreket at regjeringens nordområdesatsing er langsiktig prosjekt som ikke skal måles fra budsjett til budsjett.
– Jeg har hele tiden lagt vekt på at dette ikke er et prosjekt for styrking av neste budsjettperiode. Dette er et generasjonsprosjekt for å bygge opp grunnlaget for å drive verdiskapning, sier Støre.

Den sterke og elegante nordområderetorikken har også skapt forventninger i nord som regjeringen ikke ser ut til å være i nærheten av å oppfylle. Under sine mange besøk i nord blir Støre i stadig større grad konfrontert med krav om handling – og penger. Det siste halve året har Støre svart at Nord-Norge må være på banen når Nasjonal Transportplan skal legges.

Skrikende behov

Fakta om penger til nordområdene

* De siste to årene har den norske regjeringen bevilget 545 millioner kroner til det som skal være Norges viktigste strategiske satsingsområde – Nordområdene. På årets budsjett er de samlede bevilgningene på 270 millioner kroner. * Nordområdesatsingen presenteres i UDs budsjett, men tildeles over flere departementer. Den største enkeltposten i årets budsjett er 70 millioner kroner til den omstridte seismikkskytingen utenfor Lofoten og Vesterålen. * Siden 2004 har Norge betalt det mangedoblede i kontingent til nye EU-land. Denne EØS-kontingenten er del av en pakke fra 2003 der Norge forpliktet seg til å yte 1,2 milliarder euro (9,5 milliarder kroner etter dagens kurs) fram til 2009. * I 2007 ble Romania og Bulgaria medlemmer av EU. Norge har inngått en bilateral avtale med disse to landene på 550 millioner kroner (68 mill €) i bevilgninger fra 1. januar 2007-30. april 2009.

Tidligere distriktskommissær og oljegründer Johan Petter Barlindhaug har liten tro på at Nasjonal Transportplan skal løse det han karakteriserer som spesielt skrikende behov i Finnmark for utbygging av veier, havner og nødvendig infrastruktur. Mens russerne er i ferd med å ta nasjonale grep i Murmansk-området med investeringer i ny infrastruktur på flere titalls milliarder kroner, makter ikke Norge å ta grep som følger opp den nasjonale strategien.

Barlindhaug mener at både regjeringen, men også nordnorske beslutningstakere har mistet momentum i nordområdesatsingen. Departementene har vært opptatte av å klistre nordområdemerkelappen på eksisterende satsinger, mens nordnorske politikere har skreket etter distriktspolitiske tiltak.
– Vi må klare å komme tilbake til en nasjonal politikk der man makter å satse på å videreutvikle den kunnskap og kompetanse som allerede er i landsdelen. Til nå har det ikke blitt mye reell politikk for framtiden, sier Barlindhaug.

Dristig
Universitetsrektor Jarle Aarbakke som har ledet regjeringens ekspertutvalg for nordområde mener det er en beundringsverdig, men dristig øvelse å ha ett generasjonsperspektiv på nordområdesatsingen. Tiden kan fort gå fra den norske regjeringen som ikke er alene om å vende blikket mot nord.

– Både andre land og store internasjonale selskaper er stadig mer aktive i nord. I en stadig mer globalisert verden kan man lett bli hengende etter, sier Aarbakke til NTB.

Nasjonale tiltak
Torsdag leverte det bredt sammensatte ekspertutvalget sin sluttrapport der de tar til orde for en rekke tiltak også ut over petroleumssatsing som marin næring, reiseliv, fisk, forskning og bioteknologi.

– I sum og over tid vil disse forslagene kreve milliardinvesteringer fullt på høyde med den norske EØS-kontingenten. Vi ber ikke om distriktspolitiske tiltak eller nordnorske almisser. Dette er investeringer nasjonen Norge er tjent med. Prinsippet må være også å tilbakeføre midler til den regionen som har skapt verdier, sier Aarbakke.