Manglende arbeidstaker-medvirkning i Equinor er en risiko

Innlegg fra fagforeningen SAFE

Både arbeidstakere i Equinor og Petroleumstilsynet mener at partsamarbeidet i selskapet må forbedres. Petroleumstilsynet har i en rekke tilsynet avdekket forbedringsbehov i bedriften, også på kompetanse og bemanning.

Den 6. juli 1988 havarerte oljeplattformen Piper Alpha, og 167 mennesker døde. I mange år etterpå har norske oljearbeidere hoderystende fortalt historien om hvordan plattformsjefen på naboplattformen vegret seg for å ta aksjon før han hadde fått aksept fra ledelsen i land. Han kunne ha redusert konsekvensene av brannen på Piper Alpha om han hadde stengt av tilførselen av gass.

Her hjemme har vi hatt en tradisjon for flate organisasjoner og lokal ledelse. For noen år siden var eksempelet over, helt utenkelig her hjemme. Den gang var det plattform- og anleggssjef som var myndigheten oljearbeiderne hadde å forholde seg til. Samtidig var de fleste plattform- og anleggssjefer fornuftige mennesker, som var åpne for innspill, spesielt om man hadde gode argumenter og tok ting opp på en saklig måte.

Mange opplever at dette er en svunnen tid. Reell lokal arbeidstakermedvirkning er klare krav i både lov og forskrift, men virker i dag ofte som teoretiske krav, og i mindre grad etterleves i praksis. Alle samarbeidsarenaer er på plass, og tilsynelatende er også arbeidstakermedvirkningen på plass. Men faktum er at mange av disse arenaene hovedsakelig benyttes av sentral ledelse til å informere sine ansatte. Å påvirke en beslutning lokalt, som er vedtatt sentralt, er nesten umulig- og informasjonsflyten går stort sett en vei. Dagens plattform- og anleggssjefer er også stort sett fornuftige mennesker, men om handlingsrommet deres er for lite hjelper ikke det.

I dag er styringsmodellen vesentlig endret, slik at den myndigheten som tidligere var lokal er havnet til operasjonsteam på land, en eller annen plass. Det mener vi øker risikoen! Vi mener at mer direkte og reell arbeidstakermedvirkning på alle nivå må gjeninnføres for å tette det gapet som har oppstått de senere årene. Ifølge Petroleumstilsynet sin definisjon betyr arbeidstakermedvirkning at de som er utsatt for risikoen må få lov til å påvirke egen sikkerhet og eget arbeidsmiljø.

Samtidig opplever mange at det heller ikke settes av tilstrekkelig tid til de ulike rollene. Mange verneombud opplever nok at de utøver sitt verv «på unødvendig tid».

De er først og fremst fagarbeidere, og dernest verneombud. Om det blir tid og anledning til det. Før var det litt rift om å bli verneombud, fordi det var en meningsfull oppgave og man hadde innflytelse. I dag er det stadig vanskeligere å få folk til å påta seg slike roller.

Slik vi ser det, har kulturen endret seg de siste årene her hjemme. For en del år siden dro Statoil ut i verden. Ambisjonen var at vi kunne lære verden om «våre verdier, og vår kultur». Dessverre oppleves det som om resultatet av «ferden», er at dagens Equinor istedenfor har importert utenlandsk «ovenfra og ned» ledelseskultur. Resultatet er svakere reell medvirkning.

Equinor har mange dyktige fagfolk med god erfaring. Det er et godt stykke til reell medvirkning i prosessene. Det pågående partsatte samarbeidet for å bedre dette må munne ut i konkret endring, og ikke kun gode intensjoner.

Bjørn Asle Teige, leder av SAFE i Equinor
Raymond Midtgård, nestleder SAFE i Equinor
Terje Enes, leder av SAFE i Equinor, avdeling sokkel
Katrine Knarvik- Skogstø, klubbleder Kårstø
Håkon Nygaard, klubbleder Mongstad, Sture og Kolsnes
Jøran Hagen, klubbleder Tjeldbergodden
Veronika Maryon Rodal, klubbleder Hammerfest
Peter Alexsander Hansen, Koordinerende HVO, Equinor sokkel.

PS! Equinor har fått anledning til å kommentere påstander rettet mot selskapet i dette innlegget, men valgt å avstå fra muligheten.