Det globale markedet for handel med CO2-kvoter er i rask vekst. EU står for det aller meste av handelen., NTB

CO2-utslipp tilsvarende 1,6 milliarder tonn, til en verdi av 180 milliarder kroner, ble omsatt på det globale markedet for klimakvoter i 2006, ifølge en oversikt fra analysebyrået Point Carbon.

Byrået venter at omsetningen i 2007 vil øke til 2,4 milliarder tonn. Det er 40 ganger mer enn Norges totale CO2-utslipp, som er på 55 millioner tonn.

Point Carbon, som har sitt hovedkontor i Oslo, la fram sin oversikt over det globale kvotemarkedet på en pressekonferanse i København tirsdag, der også USAs tidligere visepresident Al Gore var til stede.

Begynner å virke
EUs kvotemarked sto for 62 prosent av volumet og 80 prosent av verdien i 2006. Point Carbon regner med fortsatt vekst i dette markedet i årene som kommer, med en omsetning på mange milliarder euro.

Norge slutter seg til EUs interne marked for handel med klimakvoter fra nyttår 2008.

Etter en famlende start er det nå tegn til at EUs kvotehandel begynner å virke etter hensikten, og at den faktisk får bedriftene til å redusere sine CO2-utslipp, sier Point Carbon-direktør Kristian Tangen.

Strammet inn
Kraftverk og industribedrifter i EU er tildelt kvoter for hvor mye CO2 de får slippe ut. Dersom de reduserer utslippene tilstrekkelig, kan de selge den ubrukte delen av kvoten.

I en rundspørring Point Carbon har foretatt til over 2.000 aktører, svarer 65 prosent at kvotesystemet har bidratt til utslippsreduksjoner i deres bedrift. I fjor var det tilsvarende tallet bare 15 prosent.

Kvotetildelingene i EU har blitt strammet inn fra 2007, noe som trolig både vil gi økt etterspørsel etter klimakvoter og økt press for å redusere utslippene.

Resten av handelen med klimakvoter foregår innenfor rammen av de såkalte fleksible mekanismene i Kyotoavtalen, som åpner for samarbeidsprosjekter mellom bedrifter i ulike land eller finansiering av klimaprosjekter i utviklingsland.