ESA-president Per Sanderud sendte julekort til olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) for første gang på lenge i år. Men ikke fordi hun er hans kusine.

NTB

Per Sanderud kommer fra
Nærings- og handels-
departementet og er
nå ESAs president.
Foto: Regjeringen.no

– Jeg har ikke pleid å skrive julekort til henne, men har gjort det i år. Det er nok likevel mer kundepleie enn familiepleie, smiler fetter Sanderud.

De to slektningene har hatt hyppig kontakt det siste året, etter at Sanderud i sommer inntok presidentstolen i EFTAs overvåkingsorgan ESA og Haga ble olje- og energiminister.
– Vi treffes oftere nå enn tidligere. Så skal det sies at jeg har 40 kusiner og fettere, sier han.

Hett om Mongstad
Men familiepraten har vært underordnet det kanskje heteste politiske spørsmålet for den norske regjeringen, nemlig den planlagte «månelandingen» på Mongstad.

Haga gikk høyt ut i høst og advarte mot at ESA kunne komme til å velte tidsplanen for CO2-rensingen på grunn av uklarhet om hvorvidt statens støtte til prosjektet var lovlig etter EØS-avtalen.

ESA har hatt en rekke spørsmål til de norske myndighetenes finansiering av testanlegget på Mongstad. Senest 18. oktober fikk Haga et sju siders brev fra ESA som påpeker en rekke mangler i departementets notifisering av prosjektet.

Hagas skrekk er at ESA setter i gang en formell gransking av statsstøtten, for det betyr inntil 18 måneders utsettelse av investeringsbeslutningen, med tilsvarende lang uvisshet om utfallet.

Etterlyser debatt
Slik saken står nå, vil ikke ESA treffe en avgjørelse om en formell undersøkelse er nødvendig før tidligst i februar neste år.

At Haga like før jul utsatte den planlagte investeringsbeslutningen til slutten av 2008 spiller ingen stor rolle for ESA.

– Vi gjennomgår notifikasjonen uavhengig av dette. Men Norge vil nok pese oss noe mindre enn de har gjort i høst, sier Sanderud.

Selv om Mongstad tar mye tid, har ESA nok av andre viktige saker for Norge på bordet. Og selv om ESA ikke har noen politisk rolle, eller i særlig grad kan uttale seg om pågående saker, synes Sanderud det godt kan være mer «bråk» rundt temaene ESA tar for seg.

– I år tas det inn 360 EU-rettsakter i EØS-landene. Da er det å forvente at det blir diskusjon. Det er vel heller for lite enn for mye av det, sier Sanderud.

ESA jobber med saker om alt fra norske bedrifters utgifter når Norge blir med i EUs kvotedirektiv neste år, til avgjørelser om lovligheten av kloakkutslipp fra kommunale anlegg.

Før jul satte ESA i gang gransking av tomtesalget til fotballklubben Brynes nye stadion og satte foten ned for salg av billig kommunal strøm til lokale bedrifter.

– Den viktigste jobben er at vi gjennom vårt arbeid gir legitimitet til EØS-avtalen og sikrer norske bedrifter tilgang til dette markedet, sier Sanderud.

Mangler nordmenn
Ettersom Norge er det største landet av de tre som i dag er med i EØS-samarbeidet med EU, er det viktig for Sanderuds stab å ha inngående kjennskap til norske forhold. Men den siste tiden har det vært vanskelig å rekruttere nok kvalifisert norsk personell til ledige jobber.

– Vi rekrutterer veldig bra fra EU-land, men sliter med få kvalifiserte søkere fra EFTA-land. Foreløpig er det ikke kritisk, men det kan bli det, sier Sanderud.

God lønn, lav skatt og utfordrende juridisk arbeid i Brussel er tydeligvis ikke interessant nok i det stramme, norske arbeidsmarkedet.
– Vi søker folk med litt erfaring, og da er det gjerne en pakkeløsning med ledsager og barn som skal gå i hop, sier Sanderud, som selv foreløpig bor på hybel i EU-hovedstaden.

– Familien kommer nedover neste år, sier han.
Da blir det kanskje middagsinvitasjon på kusine Haga også.