Melker oljeindustrien mer

Stoltenberg-regjeringens redningspakke betyr at den alminnelige selskapsskatten settes ned fra 28 til 27 prosent. Dette betyr skattenedgang for leverandørindustrien, men oljeselskapene, definert som selskaper som produserer petroleum, får ikke nyte godt av dette, da petroleumsskatten settes opp fra 50 til 51 prosent.

Norske avskrivningsregler gir petroleumsproduserende selskaper et ekstrafradrag i særskattegrunnlaget for petroleumsskatten; de kan avskrive og dermed trekke fra 7,5 prosent av investeringens kostpris årlig i fire år fra og med det året investeringen er foretatt. Dette har gitt petroleumsprodusentene muligheten til å trekke fra 30 prosent av utbyggingskostnaden over fire år, i tillegg til de 78 prosentene man kan trekke fra på de årlige utgiftene. Dette har vært svært gunstig for selskaper med petroleumsproduksjon, men ordningen bli nå svekket. Regjeringen foreslår også å sette ned satsen fra 7,5 prosent til 5,5 prosent. Den samlede friinntekten reduseres dermed fra 30 prosent til 22 prosent. Dette mener Stoltenberg-regjeringen vil stimulere til bedre ressursbruk i sektoren. Endringen gjelder fra og med i dag, men rammer ikke prosjekter hvor plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) allerede er innlevert, eller hvor søknad om avvik fra PUD/PAD er innlevert.

Samlet anslås Regjeringens forslag å gi en skatteøkning på i størrelsesorden 70 milliarder kroner målt som nåverdi over perioden 2013-2050.

Bekymret for konkurransekraften
I Norsk Olje og Gass (NOG) er man overrasket og bekymret for hvordan endringen vil slå ut for norsk sokkels konkurransekraft.

– Dette kom som en overraskelse på alle, og det måtte det nødvendigvis være sånn av hensyn til markedet, sier Erling Kvadsheim, næringspolitisk direktør i Norsk olje og gass til Petro Media News.

– Det var også overraskende at de kom med tiltak nå, når det er satt ned et utvalg som skal se på skattenivået generelt, sier han, og er bekymret for hvordan dette vil slå ut i praksis.

– Endringen vil gi en samlet kostnadsøkning på rundt tre milliarder kroner årlig, og det kan påvirke lønnsomheten i de marginale prosjektene og i tiltakene for økt utvinning, sier han.

– Rammebetingelsene på norsk sokkel har alltid vært stabile, hvilket har gjort sokkelen attraktiv. Til tross for høy skattesats, har rammene vært forutsigbare. Endringen vil rokke ved dette.

– Det rokker ved stabiliteten og forutsigbarheten, og det er negativt, slår Kvadsheim fast.

Han er heller ikke uten videre enig i at endringen er en fordel for Norges nest største eksportnæring, den petroleumsbaserte leverandørindustrien, som også for en skattenedgang på én prosent.

– Også de vil merke det om skatteendringene gjør at prosjekter utsettes eller skrinlegges, sier han.

– Endringene kommer som del av regjeringens redningspakke for landbasert industri, som blant annet sliter med markedseffektene av nedgangstidene i Europa. Nå kommer regjeringen med tiltak, og petroleumsindustrien må plukke opp regningen.