Den tidligere lederen av lavutslippsutvalget, Jørgen Randers, får kritikk for foreslaget om at Norge skal hamstre Kyoto-kvoter for å øke kvoteprisen. – Dette er naivt og urealistisk, og vil ikke føre til reduserte utslipp, mener NTNU-professor Edgar Hertwich.

– Bruk neste TV-aksjon til å kjøpe opp kvoter. Brenn kvotene eller heng dem opp på veggen , foreslo BI-professor Jørgen Randers sist uke.

Randers hevdet målet måtte være å presse kvoteprisen så høyt opp at det faktisk lønner seg for bedrifter og enkeltpersoner å unngå utslipp.

Men utspillet fra den tidligere lederen av Lavutslippsutvalget som utarbeidet NOU-rapporten Et klimavennlig Norge , møter nå motbør.

– Det er naivt og urealistisk, og vil ikke føre til utslippsreduksjoner, skriver NTNU-professor Edgar Hertwich i en replikk på forskning.no.

Hertwich, som leder NTNUs Program for industriell økologi, mener Jørgen Randers bommer på mål.

NTNU-professoren påpeker at det er nasjoner og ikke privataktører som handler på Kyotos kvotemarked og at statene som må kjøpe kvoter på vegne av sine innbyggere og bedrifter derfor har begrenset mulighet til å påvirke utslippene. Dermed vil de nekte å videreføre kostnadene til sine bedrifter av konkurransehensyn. noe vi ser i både Norge og EU, mener han.

– Videre har Russland tilnærmet monopolstilling som eier av overskuddskvoter, og vil handle strategisk for å maksimere gevinsten. Hvis Norge kjøper flere kvoter, vil det bli dyrere for Canada og andre som hadde stor utslippsvekst i de siste årene å oppfylle sine forpliktelser og følgelig gjøre det vanskeligere å få nasjoner som må kjøpe dyrere kvoter med på en ny klimaavtale, skriver Hertwich.

– Randers regnestykke viser at et kvotekjøp for seks milliarder kroner ikke er tilstrekkelig for å redusere overskuddet av kvoter. Det er altså ingen garanti for at pengebruken faktisk vil føre til utslippsreduksjon i det hele tatt. Norge bør derfor ikke kjøpe Kyoto-kvoter.