En ny doktoravhandling kan gjøre det lettere å beregne oljeutvinning fra oppsprukne reservoar.

Petro.no

– Et viktig steg på vegen for de som jobber med utvinning fra oppsprukne reservoar, sier Martin A. Fernø, som sist uke disputerte for doktorgradsavhandlingen ”A study of capillary pressure and capillary continuity in fractured rocks” ved Universitetet i Bergen.

En stor del av gjenværende petroleumsreserver finnes i såkalte heterogene olje- og gassreservoarer. Dette er reservoarene som består av bergarter med ulike strømningsegenskaper for olje, vann og gass. Lettere blir det ikke av at de fleste reservoar også har bruddsoner, eller sprekker, som har stor innvirkning på strømningsmønster og produksjonseffektivitet.

Et eksempel på felt et med oppsprukket reservoar er Ekofisk.

Et oppsprukket reservoar krever god innsikt både i bergartsegenskaper og hvordan sprekker påvirker væskestrøm for å kunne produseres optimalt. En produksjonsstrategi som er vellykket for et konvensjonelt reservoar med høy permeabilitet og porøsitet, altså gjennomstrømningsevne og lagringsevne, kan ikke uten videre brukes på heterogene oppsprukne reservoarer.

Fernø har arbeidet med doktorgraden siden høsten 2005. Doktorgradsavhandlingen er finansiert av Norges Forskningsråd og inngår i forskningsprosjektet ”Økt oljeutvinning fra heterogene reservoarer”.

– Vi har blant annet kommet fram til en metode vi mener fjerner en del av usikkerheten med hensyn til måling av kapillærtrykk, som jo er en viktig egenskap når det gjelder utvinning fra oljereservoarer, sier Fernø.

Tradisjonelt har kapillærtrykkskurven vært regnet ut ved å kjøre kjerneprøver i en sentifuge og deretter måle forholdet mellom hastighet og produksjon. Men nå har altså Fernø og forskerteamet har utviklet en mer avansert modell som gjør det mulig å beregne kapillærtrykket mer nøyaktig.

Forskningen har foregått på eksperimentelt nivå, gjennom laboratorieforsøk der vann- og oljestrømning over bruddsoner har vært studert. Resultatene viser hvordan sprekkoverflatens vætningsegenskap påvirker væskeutvekslingen av både olje og vann mellom isolerte oljeholdige strukturer, og hvordan utvinningsmekanismene er avhenging av vekselvirkningen mellom sprekk og bergartens fuktegenskaper. Det er vist at betydelig økt oljeutvinning kan oppnåes i oppsprukne reservoarer, både i oljefuktende karbonat og i vannfuktende kalksteinsreservoarer.