Farlig avfall vokser raskere enn både BNP og befolkningen

Totalt ble det levert inn cirka 1,38 millioner tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2014. Det er en økning på nærmere 70 prosent i forhold til 2003. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Til sammenlikning har brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkningen kun økt med henholdsvis 20 og 13 prosent i samme periode. Trenden er altså at veksten i farlig avfall til godkjent behandling er relativt høy sammenlignet med veksten i økonomien og befolkningsutviklingen.

Økt innsamling og bedre rapportering

Økt innsamling og bedre rapportering er antatt å utgjøre hovedårsakene til den kraftige veksten i farlig avfall. Samtidig kan noe av oppgangen forklares med at flere typer avfall er blitt kategorisert som farlige i løpet av perioden statistikken har eksistert.

Ved å fordele de 1,38 millionene tonn levert fra alle samfunnssektorer til godkjent behandling i 2014 utover på befolkningen, vil man få nærmere 270 kilo farlig avfall per person.

97 prosent til godkjent behandling

I tillegg til de 1,38 millioner tonn til godkjent behandling, gjøres det også egne estimater for mengde farlig avfall til ukjent håndtering. Denne mengden er for 2014 anslått til om lag 43.000 tonn. Det betyr at 97 prosent av det farlige avfallet som antas generert har gått til godkjent behandling, mens de resterende 3 prosent har gått til ukjent håndtering.

Av totalmengden til godkjent behandling, ble i underkant av 42 prosent av avfallet gjenvunnet: hvorav 23 prosent ble materialgjenvunnet, mens 19 prosent ble energiutnyttet. De resterende 58 prosentene ble sluttbehandlet.

Eksport av farlig avfall inngår i disse tallene, men ikke importen som er trukket ut av tallgrunnlaget før sammenstilling.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Eksport av farlig avfall øker fortsatt

Det har vært en tydelig økning i eksporterte mengder farlig avfall fra Norge de siste par årene. I 2014 sendte Norge cirka 420.000 tonn farlig avfall til behandling i utlandet. Det er en økning på 15 prosent fra året før. Samme år importerte Norge nærmere 170.000 tonn farlig avfall, og det er en nedgang på 40 prosent sammenlignet med året før.

Importen er dominert av tungmetallholdig avfall og forurensede masser til deponering i Norge, mens eksporten består i hovedsak av ulike typer oljeavfall, men også noe prosessvann og tungmetallholdig avfall.

Import og eksport av farlig avfall må godkjennes av myndighetene, i den hensikt å sikre forsvarlig behandling i mottakerlandet.

Olje- og tungmetallholdig avfall dominerer

I 2014 utgjorde oljeholdig avfall og tungmetallholdig avfall omtrent like store mengder farlig avfall til godkjent behandling, med cirka 480 000 tonn hver. Oljeholdig avfall består i stor grad av oljebasert borevæske og oljeemulsjoner som stammer fra oljeboringsaktiviteter på kontinentalsokkelen, mens det tungmetallholdige består mye av slagg, støv og flyveaske fra industrien, men også andre avfallstyper som CCA-impregnert trevirke, uorganiske salter og brukt blåsesand inngår.

620.000 tonn fra industrien

Industrien leverte 620.000 tonn farlig avfall til godkjent behandling i 2014, inkludert behandling på eget anlegg. Dette utgjør omtrent 45 prosent av alt farlig avfall i Norge.

En annen stor bidragsyter er næringen bergverk og utvinning, som blant annet omfatter norsk oljeutvinning. Denne næringen stod for nærmere 340.000 tonn farlig avfall.

Mindre farlig avfall fra Svalbard

Mengden farlig avfall på Svalbard varierer en del fra år til år. De siste årene har det vanligvis blitt levert mellom 100 og 300 tonn farlig avfall fra Svalbard. I 2014 var mengden cirka 160 tonn, hvorav oljeholdig avfall utgjorde hele 72 prosent. Avfallet fraktes til fastlandet for behandling der.