Kullgiganter kan få bli i oljefondet

Oljefondet kan fortsatt eie kullaksjer for NOK 45 milliarder etter beslutningen om at fondet skal bli «kullfritt», skriver NTB.

Oljefondet må trolig selge seg ut av svenske Vattenfall etter Stortingets kull-kompromiss. Verdens største kulleksportør kan derimot få beholde fondet som aksjonær.

Årsaken er kriteriene for nedsalg i kullselskaper som finanskomiteen på Stortinget er blitt enig om.

Selskaper hvor mer enn 30 prosent av virksomheten eller inntektene er basert på kull, får ikke lenger ha oljefondet som aksjonær. Er andelen lavere, spiller det ingen rolle hvor mange tonn kull selskapet totalt sett produserer.

– Oljefondet kan eie for NOK 45 mrd.

Ifølge Dagens Næringsliv innebærer retningslinjene at fon­det vil måt­te sel­ge kullaksjer for drøyt NOK 40 mil­li­arder, mens det fort­satt kommer til å eie kullaksjer for NOK 45 mil­li­ar­der.

Tallene DN refererer er hentet fra en rapport fra miljøorganisasjonen Urgewald som anslo fondets samlede kullinvesteringer til NOK 85,5 milliarder ved utgangen av 2014.

– Dette er et kjempeskritt. Vi er veldig fornøyd med at vi er kommet så langt som dette, sier Terje Breivik (V), som sitter i finanskomiteen.

Han varsler at Venstre vil fortsette å jobbe for enda strengere kriterier for oljefondets kullrelaterte investeringer.

– Men i år kommer vi ikke lenger, fastslår Breivik overfor NTB.

Store får bli

Også Aftenposten skriver at E. ON og Vattenfall nå må finne seg andre aksjonærer. Men noen av verdens aller største kullprodusenter blir ikke berørt av kompromisset som partiene på Stortinget inngikk onsdag.

Grunnen er at disse selskapene er så store at kullandelen samlet sett havner under 30 prosent – selv om de produserer svært mange tonn av den omstridte energikilden.

Verdens største kulleksportør, Glencore, er trolig blant dem som ikke fanges opp av Stortingets nye retningslinjer. Det gjør heller ikke Anglo American eller BHP Billiton, ifølge Framtiden i våre hender.

– Jeg tror det er sannsynlig, sier Venstre-representanten til NTB.

I alt er det 13 sel­ska­pe­r som ifølge DN har en la­ve­re an­del inn­tek­ter fra kull­pro­duk­sjon enn 30 pro­sent.

Likevel er ut­slip­pe­ne deres for­mi­dab­le. De 13 pro­du­se­rer 487 mil­li­o­ner tonn kull år­lig, noe som gir klimagass­ut­slipp som til­sva­rer 22 gan­ger Norges to­ta­le ut­slipp, ifølge in­for­ma­sjon mil­jø­or­ga­ni­sa­sjo­ner har gitt Arbeiderpartiet i for­bin­del­se med kullarbeidet i ko­mi­te­en.

Kan kanskje vurdere klimaavtrykk

Én mulighet er at finansminister Siv Jensen (Frp) vil lytte til intensjonen bak finanskomiteens kompromiss. Ifølge Breivik er bakgrunnen for enigheten at fondet skal få et verktøy for å redusere klimarelatert finansiell risiko.

– Da er også selskapets klimaavtrykk viktig, understreker han.

Klimaavtrykk er et begrep som brukes om den totale mengden klimautslipp som forårsakes av en virksomhet eller et selskap.

Vurderingen skal imidlertid gjøres på «aggregert selskapsnivå» – noe som betyr at kullgiganter med lav kullandel kan slippe unna også dette kriteriet.

– Dette tilskuddet til det etiske regelverket vil ikke få større betydning, for de største aktørene innenfor kull har en svært bred portefølje. Dermed vil kull utgjøre en mindre andel, sa WWFs Ingrid Lomelde til NTB da regjeringen i april åpnet for å kaste «klimaverstinger» ut av oljefondet.

Onsdagens enighet i finanskomiteen er blitt omtalt av Financial Times , The Guardian, nyhetsbyrået Bloomberg og en rekke andre internasjonale medier. Financial Times mener fondets kull-uttrekk er et av de viktigste resultatene så langt av den internasjonale kampanjen for å få investorer til å selge seg ut av kullselskaper.