– Norskekysten krevende for bunnfaste vindturbiner til havs

En vindturbin til havs er i dag dobbelt så dyr som en vindturbin på land, men med kostnadsreduksjoner kan fornybar energi bli konkurransedyktig.

Av Anne Sliper Midling

Forskere verden over jobber for å forbedre design og teknologiske løsninger for vindturbiner. Det gjelder å lage så sterke vindturbiner at de tåler storm og bølger i 25 år, og så billige at de kan erstatte mest mulig av fossil energi fra kull, olje og gass.

Les også: Statoil bygger verdens første flytende vindpark

Prøver å gjøre vindturbiner billigere

– Det koster i dag om lag dobbelt så mye å utvinne energi fra vind til havs som på land. Men prisen for utbygging av fornybar energi bør ikke bare vurderes ut fra bedriftsøkonomiske prinsipper. En bør også ta inn kostnadene forbundet med global oppvarming, sier professor Gudmund Eiksund ved NTNU.

Norske ingeniører har skaffet seg mye kunnskap om bygging til havs etter over 40 år med olje – og gass utbygging. Mye av denne kunnskapen er direkte overførbar til utbygging av vindenergi, men det er også behov for å utvikle ny kunnskap.

Sammenlignet med annen industri er oljebransjen svært lønnsom. Investeringene for å bygge ut et oljefelt kan tjenes inn etter tre til fire år. En vindpark til havs tjenes i beste fall inn først etter 20-25 år. Oljebransjen kan dermed ta seg råd til dyre løsninger. Når kostbare løsninger fra olje – og gass industrien overføres direkte til fornybar energi, kan lønnsomheten bli for lav.

Les også: Bygger verdens største offshore vindpark

Fundamentering etter oljeindustrien

Hos professor Gudmund Eiksund ved Institutt for bygg anlegg og transport ved NTNU jobber nå seks doktorgradsstipendiater med ulike problemstillinger knyttet til fundamentering av vindturbiner til havs.

– Dagens vindturbiner til havs er laget etter modell fra vindturbiner på land, men fundamentert etter prinsipper utviklet for offshore olje – og gass industrien, sier Eiksund.

De fleste vindturbiner til havs blir i dag fundamentert på monopeler. Det vil si et store stålrør som er hamret 25-35 m meter ned i havbunnen. Det er store kostnader å spare i å redusere lengden på stålrøret, og mange faggrupper jobber med å få til det. Da er det avgjørende å vite hvordan havbunnen er.

Les også: Ombygging redder verftsjobber

Omfattende grunnundersøkelser

– Det kan være stor variasjon i styrken i materialet i havbunnen. I områder som er aktuelle for utbygging kan havbunnen bestå av bløt til fast leire, løs til fast sand eller kalkstein som kan variere fra forvitret kritt til hard kalk. En hav-vindpark består gjerne av 50 til 100 turbiner og kan dekke et område på 30 – 50 km2. Det er gjerne 500 meter mellom hver turbin, sier Eiksund.

En rapport om grunnundersøkelser kan ofte være på flere tusen sider. Denne type informasjon er oftest bare tilgjengelig for utbyggingsprosjektet, og dermed ikke tilgjengelig for bruk i forskingsmiljø ved universiteter.

Gjennom samarbeidet med Statoil og Statkraft har teamet til Eiksund fått tilgang på data fra grunnundersøkelsen for vindparken Sheringham Shoal som ligger cirka 20 km fra land, nord for Norwich i England. De har laget et bearbeidet sammendrag av grunnundersøkelsen som er publisert i tidsskriftet Engineering Geology. Dermed er denne kunnskapen lettere tilgjengelig enn før, og kan brukes aktivt til å designe nye vindturbiner.

Les også: NorSea Group satser mot havvind

Norsk sokkel lite egnet

Bunnfaste vindturbiner blir rundt i verden i dag bygd ut på relativt flat sjøbunn ned til cirka 35 m havdyp.

Det er få områder langs Norskekysten som har slike forhold, og norsk sokkel er lite egnet for bunnfaste turbiner. Et av de mest lovende områdene ligger sør for Lista, sier Eiksund.

Norsk kontinentalsokkel har derimot stort potensial for utbygging av vindenergi med mye vind. Havdyp og bunnforhold gjør flytende vindturbiner mest aktuelt.

– I en rekke land er det politisk støtte til å utvikle vindprosjekter til havs. Som en oljenasjon med stor kunnskap om bygging i havet, bør Norge ha kunnskap om etablering av bølgekraftverk og vindturbiner til havs. Vi må sørge for å være så dyktige at vi kan selge kunnskapen til andre land som skal bygge, sier Eiksund.

Direktør for NOWITECH og forskningsleder ved SINTEF Energi, John Olav Giæver Tande, bemerker at markedet og teknologien for offshore vindkraft bare er i startfasen med stort potensial for kostnadsreduksjoner. Målet er å halvere kWh-kostnaden for nye offshore vindkraftverk innen 2030.

– Norge kan bidra sterkt til dette, sier Tande.

Hold deg oppdatert på det som skjer på norsk sokkel:

Abonner på nyheter fra Petro.no: Nyhetsbrev